rabiatius

>I det siste har to hijabnyheter fått mye oppmerksomhet. Den ene at kvinnelige muslimske polititjenestepersoner i framtiden skal få bruke plagget i tjenesten, den andre at Vålerenga skal lansere en egen supporterhijab. Klesplagget er det samme, men de prinsipielle implikasjonene gjør at de to hijabene er veldig forskjellige fra hverandre.

Vålerenga er en privat organisasjon. Dens medlemmer har meldt seg frivillig inn, ingen tvinger dem til å delta på klubbens aktiviteter eller betale kontingent. Når de selv måtte ønske kan de melde seg ut av klubben, uten at de blir utsatt for represalier. Hvis du nå misliker at Vålerenga er i ferd med å lage en supporterhijab, så kan du selv velge å snu ryggen til. Ikke gå på matchene til Vålerenga Fotball, velg en annen klubb til barna dine for fotballsparking. Vålerenga representerer deg kun om du selv velger det, og organisasjonens hierarki gjelder deg kun om du velger å være medlem. Om du ikke liker Vålerengas supporterhijab kan du om du vil fritt si takk og farvel til klubben for alltid. et er det som er frihet. Vålerenga som organisasjon er fri til å tilby hijab de som måtte ønske det, og de som misliker det er frie til å jobbe for å forandre det eller å melde seg ut. Frihet er alltid riktig.

Med politiet er det helt annerledes. Politiets skal oppgave er å håndheve lovene, og skal dermed kun representere lovene og staten. En person som ansettes som polititjenestemann er ikke lenger en privatperson, når vedkommende er i tjeneste er hun eller han personifiseringen av kongeriket Norges lover. Siden polititjenestepersonen kun skal være en personifisering av lovene, kan ikke polititjenestepersonen gi inntrykk av å bære med seg sine personlige oppfatninger i tjenesten. Den minste indikasjonen på noe slikt vil fullstendig utradere polititjenestepersonens, og med det statens og lovens, kredibilitet. Hvordan skal man kunne ha tillit til at en person som er så sterkt religiøs at vedkommende ikke klarer å legge igjen sine religiøse effekter ved arbeidsdagens begynnelse, skal sette sine personlige oppfatninger og overbevisninger til side i den grad at vedkommende kan ses på som en personifisering av Norges lover? Ingen kan unnlate å være med i klubben hvis regler reguleres av politiet. Man kan ikke snu ryggen til, man kan ikke melde seg ut. Man kan ikke finne en annen klubb hvis regler og forordninger passer en bedre enn statens politiklubb.

Om polititjenestefolk skal tillates å bære hijab må også alle andre uttrykk for personlige overbevisninger tillates båret i uniformert tjeneste. FrP-sympatiserende politifolk må få gå med FrP-buttons, anarkister med anarkist-A, kristne med vanlige kors og satanister med inverterte kors og pentagrammer. Når man åpner døren for uttrykk for én personlig overbevisning må alle andre få følge på. Med mindre man kan føre objektive beviser for at religiøse oppfatninger er viktigere og bedre enn politiske eller andre filosofiske oppfatninger, kan man heller ikke kun tillate uttrykk for religiøse oppfatninger. Alternativet er at den organisasjonen som har monopol på bruk av vold i fredstid sender et signal om at én overbevisning er bedre, viktigere og riktigere enn alle andre. Er det virkelig en organisasjon man kan ha tillit til?

Sånn helt til slutt må jeg komme med noen disclaimers: Ja, de kristne symbolene som nå er å finne på politiets uniformer må bort. De skulle ha blitt fjernet for lenge siden. Som med alle andre sider av det å ha en statlig religion, så sender disse symbolene nettopp det signalet jeg skrev om i siste avsnitt. Og ja, jeg er fortsatt anarkist og ønsker både politi og stat dit peppern gror.