Arkiv
Matkjedeutvalg gir flere spørsmål enn svar.
I følge Matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs kan de høye matprisene til en viss grad forklares med særnorske forhold som importvern, sterkt subisidiert landbruk, høye kostnader o.l. Midlertid sitter man igjen med en 20% stor andel av prisene som ikke kan bortforklares med særnorske forhold. Matkjedene har driftsoverskudd på 3-5% av omsetningen. Hvor blir så de resterende 15-17% av?
Matkjedene driver ikke bare i Norge. Aftenposten kunne i går vise at REMA 1000 i Danmark har mye lavere priser og bedre utvalg enn REMA 1000 her hjemme. Butikkene drives på samme måte, eies av de samme paraplyene. Hvordan kan forskjellen forklares på noen annen måte enn ved de særnorske forhold? Har Danmark noe Tine og Nortura?
Matkjedene har mer makt enn produsentene. Selvfølgelig. Matkjedene er det siste leddet i verdikjeden før deg og meg, som jo er de som skal ha produktene og dermed sitter med den endelige beslutningsmyndighet. Jo nærmere man kommer sluttbrukeren, jo mer makt har man. Mener matkjedeutvalget og deres sympatisører at produsentene skal bestemme hva vi skal spise?
Fire matkjeder har 99% av markedet. Men, på produsentsiden sitter monopolistaktører som Tine og Nortura som med statlig godkjenning er enerådende i sine markeder. Hvordan kan det være et problem at fire aktører har 99% markedsandel i én del av verdikjeden, men ikke at én aktør har monopol i en annen?
Så vidt jeg forstår er det et problem at produsentsiden får for lite penger. Hvis bøndene skal få mer penger, hvor skal de hentes fra? Som sagt ligger overskuddet til matkjedene på 3-5%, så der er det fint lite å hente. Resten av pengene de tar inn går i første rekke til å betale ansatte og produsenter, resten til skatter, avgifter og andre kostnader. Hvis produsentene skal få mer, er det ingen steder å hente pengene fra bortsett fra ved å redusere lønningene eller skatter og avgifter. Er det dette matkjedeutvalget ønsker?
Edit: Her er et godt eksempel på medias dekning av denne merkelige saken. Slike presses prisene opp, opp, opp! Men saken sier egentlig ingenting. På produsentsiden er lønnskostnader og fortjeneste slått sammen. På matkjedesiden er fortjeneste en egen post, men lønskostnader er intet sted å finne. Grafikken og artikkelen forteller intet om hvor pengene blir av. Ingen interesserer seg for det. Merkelig.
Senterpartiet våser om markedsmakt.
Senterpartiet har fått det for seg at de Fire Store Onde Slemme Matkjedene skal splittes opp til mindre enheter fordi de har så fælslig stor markedsmakt og tjener så mye penger på de stakkars bøndenes svette. Fysjom, tenk å tjene penger på å drive handel. Men la oss nå se litt nærmere på hvor stor denne markedsmakten egentlig er, sammenlignet med samvirket Tine som eies av bøndene.
Kjøp av råmelk fra bønder reguleres av staten. Siste tall jeg fant, fra 2005, viste at 98% av råmelken går til Tine, resten til Q-meieriene. Andre “konkurrenter” må pent finne seg i å kjøpe melk av Tine, som eies av råvareprodusentene selv. De Fire Store Onde Slemme Matkjedene konkurrerer i et så fritt marked som det er mulig i Norge, uten statlig sanksjonerte monopol. Oops. 1-0 til De Fire Store Onde Slemme Matkjedene.
Tines eiere, bøndene, får 70% av sin inntekt servert rett i lomma av Staten, som Senterpartiet, bøndenes politiske stormtropp, har kontroll over sammen med sine røde kamerater. De Fire Store Onde Slemme Matkjedene mottar ikke statlige subsidier, og må basere seg på at folk velger å handle med dem. Oops. 2-0 til De Fire Store Onde Slemme Matkjedene.
Senterpartiet påstår at De Fire Store Onde Slemme Matkjedene har “utnyttet markedsmakten til å skaffe seg store inntekter”. La oss sammenligne driftsresultatene til bøndenes og Senterpartiets monopolist Tine og De Fire Store Onde Slemme Matkjedene. Vi går her ut fra driftsresultat før finansinntekter/-kostnader og skatt slik at vi får luket ut alt som ikke dreier seg om varehandel fra tallene, her er det kun omsetning minus lønn, varekostnad og andre driftskostnader som gjelder. Tall er driftsresultat i prosent av omsetningen.
Norgesgruppen ASA: 3,3%.
Coop Norge Handel AS: 0,7%.
Rema 1000 Norge AS: 4,4%.
ICA Norge AS: Underskudd.
Tine SA: 4%.
Oops. Oops. Opps. Og oops. En skulle tro at profitten til De Fire Store Onde Slemme Matkjedene var høyere enn som så, skulle man ikke? Så mye kjeft de får for høye matvarepriser og enorme overskudd skulle en vel tro at de satt og håvet inn? Vel, motstanden mot dem handler ikke så mye om virkeligheten, kun ideologi. Senterpartiet er som sagt bøndenes stormtropp, og de vil ha mest mulig penger til bøndene. De mer røde er mot dem fordi de er Onde Slemme Kapitalister. De liker ikke folk som “tjener penger på andres arbeid”. De driter i hvor mange jobber som skapes og andre positive effekter av deres virksomhet, de driter i alt annet enn sitt eget hat mot de som ikke passer inn i deres verdensbilde. Og det hatet manifesterer seg i propaganda, og ingen gidder å sjekke om propagandaen virkelig holder stikk, for Ola Nordmann er strålende fornøyd med å bli servert oksebæsj så lenge den smaker som han er vant med.
De som virkelig misbruker makt i Norge er ikke næringsdrivende. Det er de maktkåte ideologene som sitter på Stortinget og skalter og valter med andres liv og næringsvirksomhet. De som bestemmer at kun feite, norske bønder fra Norge skal kunne selge mat i det norske markedet og derfor har satt opp en subsidiepolitikk og tollmurer du ikke finner maken til noe annet sted. Så klapper de seg sjøl på ryggen mens prisene stiger til værs og utvalget skrumper inn, og så skriker de om hvor Onde og Slemme De Fire Store Onde Slemme Matkjedene er. Politikk er , som vi alle vet, kunsten å belønne sine venner og straffe sine fiender, mens man lyver om hvor bra det man gjør er for samfunnet.
