Arkiv
>Skattelistenes egentlige funksjon
>Jeg er villig til å vedde på at du på ett eller annet tidspunkt har søkt opp folk i skattelistene. Det har vi alle. Det virkelige spørsmålet er; hvorfor gjorde du det?
Brukte du din spesialkompetanse i skatt og statistikk til å sette opp en database med nok innhold og god nok statistikk til å gjøre deg opp en eksperts mening om hvorvidt skattesystemet er rettferdig eller ikke? Neppe. Det har du verken kompetanse eller data nok til å gjøre. Du er sikkert flink til å bygge hus, behandle saker i en eller annen forvaltning, men noen skatteekspert er du ikke. De norske skattereglene er også så kompliserte at den lille informasjonen du får fra skattelistene gir den største skatteekspert noen som helst nyttig informasjon.
Det du derimot har gjort er å søke opp naboene dine, sjefen din, foreldrene til de andre barna i barnehagen til ungene dine. Du har søkt opp disse personene for å tilfredsstille din nysgjerrighet, for å få et innblikk i deres private økonomi. Du har studert listene over inntektene til idretts-, kultur- og næringslivskjendiser i Dagbladet og VG Du har brukt databasen til å stille anonyme spørsmål du aldri noensinne ville vært mann eller kvinne nok til å stille disse menneskene ansikt til ansikt. Nysgjerrighet, moralsk forargelse og snoking i andre, navngitte mennesker affærer. Når alt kommer til alt er det kun dette skattelistene er til for, og det er kun dette skattelistene er brukbare til.
Politikerne forsvarer din soleklare rett til å grafse i andre menneskers økonomi. De bruker festtaleord som spleiselag og fellesskap, og later som om disse listene har noen større misjon i samfunnet. De bruker listene som et skalkeskjul av legitimitet for egen makt til å gripe inn i enkeltmenneskets liv og økonomi, som et skuebrød av en gjennomsiktighet som egentlig ikke er der. Og du nikker og smiler, for du aksepterer alle vikarierende argumenter som forsvarer din rett til å finne ut av hvorfor den sleskeste pappaen du fra tid til annen treffer når du henter unga i barnehagen har råd til SUV og båt når du selv ikke har det.
Som Penn & Teller ville sagt det, skattelistene er bullshit! Du veit det, jeg veit det, politikerne veit det. Og den følselsen av sinne eller dårlig samvittighet du kjenner etter å ha lest dette innlegget bekrefter hvert ord jeg har skrevet.
>Aftenposten hyller mikrofonkåt luditt
>I morgen går legenden Ice Cube på Rockefellerscenen, og Aftenposten har i den forbindelse ukritisk sluppet den aldrende mannen løs med sin noe daterte visdom. Cuben har nemlig fått det for seg at automatisering av industrien er negativt og fører til at det blir færre arbeidsplasser for vanlige folk. Slikt har man jo hørt før, og det er kanskje ikke noe særlig sjokkerende at amerikanske gangsterrappere ofte ikke er de med mest kunnskaper om historie og økonomi. Det som er sjokkerende er at Aftenposten lar en ignoramus bable i vei uten å stille kritiske spørsmål, for så å kalle ignoramusen jordnær og til slutt spørre ham om hvorfor unge amerikanere har lite kjennskap til resten av verden. Hvor rekrutterer egentlig Aftenposten de såkalte journalistene sine hen?
>New York-guvernøren tryller penger ut av pornohatten
>Guvernøren i New York sliter med et $15 mrd. stort underskudd på budsjettet. Det skal han fikse ved å skattlegge ikke bare musikk og film kjøpt på nett, men også porno. Den latterlige nye skatten skal latterlig nok kun gjelde bedrifter som driver innenfor New Yorks statsgrenser, så dens mest sannsynlige effekt vil være å redusere det totale skatteinndraget, ved å jage bedrifter som ikke har råd til å prise varene sine 4% høyere under en resesjon.
Det er uvisst hvorvidt guvernøren overhodet har vurdert å fjerne budsjettunderskuddet ved å bruke mindre penger. Men i og med at den første og viktigste loven for politikere er å alltid ekspandere byråkratiet er det lite trolig.
Tyveribande stjeler fra de gamle
Går det an å synke lenger enn å stjele fra gamle mennesker som bor på institusjon? Få har mage til å gjøre slikt, men såkalt "folkevalgte" føler ingen skam over denslags. Penger lukter ikke…
Bank vil lære barn sunt forbruk – får selvfølgelig kjeft
De unge i Norge har problemer med økonomikunnskapene og tror at penger er noe som kommer helt gratis ut av et hull i veggen. Dette er selvfølgelig fordi vi lever i en gjeldsbasert økonomi, heller enn en produksjonsbasert, og sliter med et statlig styrt skolesystem som lærer dem null og niks.
Dette bekymrer Fokus bank, og de har nå laget et lærespill som kan gi barn nyttig lærdom om at man må spare for å kunne kjøpe det man vil, og ikke bruke mer enn man har.
Dette er jo selvfølgelig helt strålende, men selvfølgelig må den marxistiske intelligentsiaen finne noe feil med det også. Det er nemlig ingen skole i spillet, bare butikk, og spillet er til for å sosialisere barn til å bli forbrukere.
Jeg forslår at forsker Ragnhild Brusdal får vedtatt en lov som sier at alle spill, det være seg ballspill, brettspill eller dataspill, pålegges å inneholde en skole på en eller annen måte. I mellomtiden kan norske barn fortsette å få sin økonomiopplæring fra VISA-reklamene på TV.
Linjedommeren lager ikke reglene, staten gjør
Stalinistisk Ungdoms Olav Magnus Linge, irettesetter Såkalt "Liberalistisk" Ungdom (Som ikke egentlig er det)s formann Ove Vanebo for å "skjelle ut linjedommeren", i det sistnevnte peker på at det egentlige ansvaret for den amerikanske bankkrisa ligger hos staten, og ikke i markedet.
Linge glemmer at det ikke er linjedommeren som lager reglene for spillet, i motsetning til den amerikanske staten, som lager ALLE reglene for det amerikanske økonomiske spillet.
Den amerikanske staten har monopolisert pengesystemet ved hjelp av vold. Det fins kun én valuta i USA, og det er statens valuta. Det fins ingen konkurranse i pengemarkedet, og fins dermed ingen måte for banker og privatpersoner å sende markedssignaler til valutaprodusentene ved å velge valutaer som ikke drives ved hjelp av evig inflasjon.
Inflasjon er utvidelse av pengebeholdningen. I USA og Norge fungerer pengepolitikken på samme måte: Pengebeholdningen økes hele tiden, helt uavhengig av økningen i produksjon av reelle verdier, altså varer og tjenester. I og med at penger kun er et byttemiddel for reell verdi, altså et lager for en abstraksjon av reell verdi, vil det si at pengene mister sin verdi når det produseres flere av dem enn det er dekning for i det reelle markedet.
Penger er en vare, akkurat som brød. Hvis det produseres flere brød enn det er dekning for i markedet, altså etterpørsel etter, synker verdien på brød. Det samme gjelder penger. Hvis det produseres flere penger enn det er dekning for i markedet, synker pengenes verdi relativt til de relle, håndfaste varene. Resultatet av dette er generell prisstigning, men også "bobler", slik vi har sett i det amerikanske, som det norske, boligmarkedet.
Penger, en ikke knapp ressurs, siden den trykkes opp willy nilly etter statens eget forgodtbefinnende, brukes som byttemiddel i transaksjoner der det egentlige byttet dreier seg om knappe ressurser, som f.eks. boliger. Resultatet er et misforhold som fører til et priskappløp, der prisene stiger betraktelig fordi pengene taper verdi i forhold til varene.
Dette er i seg selv problematisk. Men det den amerikanske staten har gjort er enda mer problematisk enn som så. En stat bruker sin sentralbank til å "stimulere" økonomien når den ønsker at produksjonen skal stige.
Dette gjør den ved å senke prisen på penger, altså styringsrenta. Alle banker, i USA som i Norge, er per definisjon filialer av sentralbanken, som er under statlig kontroll. Sentralbanken oppfatter politiske signaler, og bestemmer hvor mye de "private" bankene skal betale for å låne penger. Denne renta ligger som grunnlag for den renta sluttbrukeren av pengene, altså deg og meg, betaler for å låne. Den er ikke styrt av markedet, altså tilbud og etterspørsel, den er styrt etter forgodtbefinnendet til individer i maktposisjoner som søker å kontrollere markedet.
I USA har renta, altså prisen på penger, veldig lenge vært utrolig lav. Når markedet overfylles med nyopptrykte penger, samtidig som prisen for disse pengene er altfor lav, fører det til at det lånes ut altfor mye penger, til altfor mange mennesker.
Når så den amerikanske staten har innført lover som hindrer bankene i å "diskriminere" sine låntagere på "irrelevante" detaljer som hvor mye penger de tjener, og dermed i praksis forplikter bankene til å gi enormt risikable lån, såkalte sub-primelån, er det klart at det lå en økonomisk orkan og lurte ett eller annet sted utenfor den amerikanske kysten.
Alt dette, overproduksjonen av penger, den kunstig lave prisen for penger, kombinert med statlig regulering av hvem man får lov til å nekte lån, har ført til at ganske så store antall lån ikke har blitt betalt tilbake. Og det er akkurat dette som har ført til den amerikanske økonomiske krisa, som får så store konsekvenser for alle og enhver.
Om man ønsker å forstå verden rundt seg, så må man ikke av ideologiske grunner hoppe på den første og beste forklaringen man finner duppende i overflata. Man må grave seg litt mer ned i materien, og se om ens første innskytelse holder mål. Sosialistisk Ungdoms Olav Magnus Linge, samt omtrent hver eneste person som har uttalt seg offentlig om bankkrisa, har unnlatt å gjøre dette.
Resultatet har vært et propagandagangbang man må lete lenge for å finne makent til.
Duck Tales forklarer bankkrisa så enkelt at selv politikere kan forstå
Står sosialistene virkelig på de fattiges side?
Jeg sendte mailen under til SV, i og med at det er de som er det partiet i Regjering og på Storting i dag som mener mest at de står på de fattiges side. Mailen fikk jeg selvfølgelig IKKE NOE svar på. Jeg sendte den deretter til SVs finansminister Kristin Halvorsen, og poengterte at jeg ikke hadde fått svar på den fra SV, heller ikke fra den kanten ble jeg beæret med et svar på min undring. Mailen lyder slik:
"Jeg har nå hatt kemneren på nakken en stund etter at de bestemte seg
for at jeg betalte for lite skatt i fjor. Da jeg ikke er en veldig
bemidlet mann har jeg forsøkt å forhandle med dem om en fornuftig måte
å løse problemet på, men har kun blitt møtt med trusler og krav. Som
kreditor å regne er staten Norges mest
aggressive og kompromissløse, og det rimer ikke helt med at dere som
regjeringsparti med flertall på Stortinget bak dere liksom skal stå på
de fattiges side. Har SV noen reelle planer for å gjøre noe slik med
statens aggressive fremferd mot de den mener skylder dem penger?"
Slik er det for Norges fattige. Kreditorer, selv inkassobyråer, som selvfølgelig driver ALL sin virksomhet etter regler som fastsettes av de snille og solidariske svina med Stortingsflertall i Norge, kan forhandles med. Men staten kan man ikke forhandle med. Den kan bare ta, og den SKAL HA! Uansett hvor lite du har. UANSETT! Den SKAL HA! Den skiller ikke mellom fattig og rik, om du ikke betaler, så TAR den bare. Der andre kreditorer må gjennom en rettsprosess, kan de bare kaste seg rett over lønna di uten spørsmål, uten samtykke. Og dette er det de virkelig står for, de solidariske og snille, fantastiske sosialistene som sitter med makta i dette landet. Det er dette de ønsker å utsette landets fattige for.
Kommer du til å stemme på disse SVINA som ikke engang gidder å SVARE bekymrede velgere når de spør dem om hva slags politikk de vil føre framover? Vil du fortsette å bidra til at disse hjerteløse, grådige svina får fortsette å holde på makta si? Vil du fortsette å la disse snylterne få blankofullmakt til å ta fra DEG det DU har jobba for? Hvis ja, stem på sosialistene til neste år.
Noen sosialister som føler det påkrevet å komme med en kommentar?
En mer fornuftig kampsak for feministene
Det svenske forbrukerrådet har "planer om å titte" på bloggeren Blondinbellas forretningsmodell, som er å tjene penger på produktplassering på sin ekstemt populære blogg.
Det er selvfølgelig HELT UAKSEPTABELT at en blond 17 år gammel jente finner en lur måte å tjene penger på som ikke skader noen som helst!
Om det virkelig er produktplassering som er problemet vil jeg anbefale det svenske forbrukerrådet å heller gå løs på Hollywood og produktplasseringene som finansierer de store blockbusterne, men det er vel kanskje enklere å gå løs på en 17 år gammel blondine når man er ute for å drive symbolpolitikk?
Norges feminister er glade i å kjempe for det de mener er kvinnefrigjøring. De bør kaste seg over Blondinellasaken og forsvare smarte unge jenters rett til å ta kontroll over sine egne liv, sine egne jobber og starte opp for seg selv. Selv om de er blondiner.
Privatiser bebisene!
I et fritt marked regulerer tilbud og etterspørsel hverandre. I og med at folk tjener penger på å få mer business fører høyere etterpørsel til at tilbudet stiger.
Om antallet biler i en liten by plutselig øker slik at det lokale bilverkstedet ikke lenger kan håndtere etterspørselen etter tjenestene deres, kan du banne på at en eller annen luring finner ut at han skal profittere på økningen. Luringen investerer noen kroner på å bygge seg et konkurrerende bilverksted, og høster så profitt av investeringen. Det økte tilbudet fører til at prisene synker, noe som slår heldig ut for bileierne. Den økte konkurransen fører til at det allerede eksisterende bilverkstedet må skjerpe seg, resultatet blir innovasjon, nye tanker, mer effektive løsninger. En situasjon alle vinner på.
I et sosialistisk marked fungerer derimot økt etterspørsel etter en tjeneste kun til at de som leverer tjenestene gjør en dårligere jobb. De har ingen insentiver til å skjerpe seg, for de har ingen å konkurrere med eller noen profitt å jobbe for. Om staten er den eneste som har lov til å reparere biler vil økt etterpørsel etter bilreparasjon bare føre til at folk må stå lenge i kø, at reparasjonen blir gjort dårligere og at mangelen på innovasjon fører til at utviklingen i bransjen går utrolig mye saktere, om i det hele tatt. I tillegg detter selve bilverkstedet ned rundt ørene på de som jobber der, for ingen gidder å vedlikeholde bygg man ikke selv taper penger på om forfaller. For offentlige tjenesteutøvere fins det ikke noen profitt, det fins altså ingen investeringer. Kun utgifter.
Denne effekten ser vi illustrert i dagens Aften Aften. Oslo er visst midt inne i en babyboom som fører til at byens helsesøstre får sterkt stigende etterspørsel etter sitt tilbud. I og med at helsesøstre besørges med ransinndratte penger av det offentlige, er det ikke plass til luringer som kan se profittmuligheten, etablere konkurrende tilbud, presse prisene ned og kvaliteten opp gjennom konkurranse. Resultatet er som i alle andre offentlige sektorer: Oslos helsesøstre har i løpet av få år fått 151 barn til per helsesøster å håndtere.
Det er vel kanskje på tide å privatisere bebisene snart?
