Arkiv
Språksaneringen fortsetter.
Handikapforbundet og ni andre organisasjoner for folk med… som har… som er… å gud, hva skal jeg si for å ikke krenke noen, DE DERRE DER! har i følge NRK snekret sammen en liste over ord man ikke skal bruke om folk med…som har… som er… SÅNN! Herrejesus!
Jeg finner ikke listen på nett (Edit: Her er’n! Helt nederst. Takk til Erik.) , så jeg må dessverre nøye meg med å videreformidle noen av de jeg hørte på dagens Kulturnytt. Noen smakebiter på ord som ikke lenger er kosher er krenkende og fornærmende skjellsord som døv, blind, autist, svaksynt, psykisk utviklingshemmet. Jepp, nøyaktig så absurd er det. En kan til en viss grad forså ord som krøpling og sinnssyk, men denne saneringen går et par hakk lenger enn man kan rasjonalisere med mindre man sitter trygt plantet i et av de ekkokamrene som står bak denne listen.
Ut fra hva Handikapforbundets Ann Kristin Krokan sa i dagens Kulturnytt, ser det ut til at tanken bak dette er at visse ord ikke er ok fordi de reduserer den handikappede (Å gud, der krenket jeg noen!) til å være KUN sitt handikap. Altså, hvis du omtaler en person som “person med funksjonsnedsettelse” er det ok, fordi det på en eller annen måte tillater personen å være noe annet i tillegg til å være handikappet (Ouch, hver gang jeg sier det dør en engel!), mens å bruke et ord som døv, blind, handikappet (Hei, nå MÅTTE jeg gjøre det for å få mening i setningen!) gjør handikappet (Buhuuu!) til personens eneste egenskap.
Hvilket er bullshit.
Som eksempel brukte Krokan Finn-Erik Vinjes eget eksempel om at han er tunghørt. Om Vinje bodde i en bygd der han alltid ble omtalt som “Tunghøringen”, ville han vel ikke like det? Nei, mulig han ikke ville likt det. Men her kommer vi til bunns i den underliggende feilslutningen som ligger bak denne listen; at det er selve ordet og ikke konteksten ordet brukes i, og holdningene som ligger bak, som er problemet.
La oss bruke et eksempel på et tilfelle der jeg selv reagerte. For en tid tilbake ble en politibetjent slått halvt i hjel i Oslo sentrum. Hans kollega reddet antagelig livet hans ved å kaste seg over ham og beskytte ham med sin egen kropp. I avisartiklene om dette ble det presisert at helten var en kvinnelig politibetjent. I en sak om diskriminering innad i politistyrken eller om at kvinner fungerer like bra som politifolk som menn, er det relevant å spesifisere kjønn, men i denne situasjonen var det irrelevant hvilket kjønnsorgan helten har mellom bena.Det var en hendelsesnyhet, ikke en reportasje om underliggende sammenhenger. Ut fra argumentasjonen til Krokan å dømme, ville problemet i en slik artikkel være selve ordet kvinnelig, mens det jo er konteksten som er relevant. Det ville ikke gjort noen forskjell om artiklene beskrev helten som “politibetjent med vagina mellom bena”, det er spesifiseringen av kjønnet som er irrelevant for sammehengen.
For å ta tak i Vinjes og Krokans eget eksempel, ville det vært mer ok om Vinje i den hypotetiske bygda kun ble omtalt som “personen med hørselsnedsettelse” framfor “tunghøringen”? Det er jo det at de med sine holdninger til og omtale av ham reduserer ham til kun sitt handikap (Argh!), ikke spesifikt hvilket ord de bruker som er problemet.
Du kan si de grusomste ting om og til funksjonsh…*sjekke liste* funksjonshemmede og andre minoriteter uten å bruke et eneste “tabuord”. Slike lister bidrar kun til å redusere de gruppene slike som Krokan ønsker å beskytte til en slags tidsinnstilte bomber vi funksjonsfriske (Ouch!) heller vil holde trygg avstand til. Slik at vi verken “krenker” noen eller ender opp med å bli beskyldt for dårlige holdninger og diskriminering.
Det fordomsfulle Likestillings- og diskrimineringsombudet.
En pasient ved Ahus ba om å få slippe å bli behandlet av ansatte med religiøse hodeplagg på. Som svar fikk han en bøtte med drittkjeft. Pasienten uttalte selv til TV2 at dette ikke handlet om innvandringspolitikk eller rasisme, men derimot at religiøse symboler ikke har noe på et offentlig sykehus å gjøre.
Slike feil meninger er selvfølgelig helt uakseptabelt i Det nye Norge, der alle skal være så forbanna mangfoldige og tolerante hele tiden.
- Dette handler både om manglende kunnskap og fordomsfulle oppfatninger om at sykepleiere med for eksempel hijab ikke kan gi den samme behandling og pleie som andre, uttaler en eller annen drone fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Bortsett fra at det ikke var det denne pasienten faktisk sa, da. Denne dronen driter tynt i hva pasienten selv har uttalt. Hun driter tynt i hva saken handler om. Når slike saker kommer opp bestemmer man seg på forhånd om at det handler om fordommer, kunnskapsløshet, rasisme eller andre personlighetsfeil. Fordommer er noe av det verste man kan ha i Det nye Norge. Selvfølgelig bortsett fra mot folk med feil meninger, kapitalister, FrPere og amerikanere og sånn, da. Da er fordommer greit. Da er det greit for myndighetspersoner å gå ut i media og ikke bare uttale seg om enkeltsaker, men faktisk å gå så langt som å fordømme vanlige mennesker, hvis meninger man ikke engang har GIDDET å sette seg inn i, med de verste negative karakteristikker man kan tenke seg.
Hvilken sinnssyk bizarroverden er dette, egentlig?
Teater Lysbakken med ny akt.
Enkelte har kanskje fått med seg at det er få politikere jeg misliker mer enn Audun Lysbakken. Nå er min kjære favorittpolitiker igjen ute med en ny akt i pappapermteateret sitt. Voksne, ressurssterke menn skal nå få statlig finansierte fritidsklubber mens de er i permisjon.
Bikkjene logrer igjen, selvfølgelig, men det er en del av oss som ikke lar oss lure. Som alt annet når det gjelder pappaperm er det ikke annet enn bullshit propaganda. Pappaperm skal liksom være så forferdelig viktig, men det er ikke viktig nok til at alle fedre har rett til denne velferdsgoden. Tusenvis av fedre nektes denne angivelig superviktige velferdsgoden av én enkel grunn: Fedre har ikke selvstendig opptjeningsrett. Om barnets mor ikke har jobbet X antall måneder før fødselen, har man ikke krav på en dritt. Og Lysbakken & co har ingen planer om å gjøre noe med det.
Du skjønner det, om fedre fikk selvstendig opptjeningsrett løsrevet fra mors, er det en mulighet for at fedre tar ut pappapermen samtidig som mor er hjemme. Det er en mulighet så forferdelig skremmende at man er nødt til å knuse noen egg for å hindre at det skjer. Pappaperm er nemlig ikke et velferdsgode, det er et virkemiddel for oppdragelse av voksne mennesker.
Audun Lysbakken tok ivrig ut fire måneder pappaperm, hvorav ti uker var hans rett fordi fruen hans hadde jobbet nok før fødselen til å tilfredsstille kravene, og resten var selvfinansiert muliggjort av en jobb som er veldig godt betalt av oss fedre uten rett til noe som helst. Disse fire månedene brukte han til å skrive bok og stikke det selvgode trynet sitt foran alle kameraer han kunne for å vise hvor fantastisk han er. Mens jeg tok to uker ubetalt pappafri fra min mye dårligere betalte jobb uten krav på noe som helst fra den så ekstremt solidariske og rettferdige velferdsstaten. Funnet verdig til å betale skatt, ikke verdig til å få en dritt tilbake.
Hver gang Lysbakken kritiseres for dette kommer refrenget “Vi har gitt tusenvis av fedre rett til pappaperm, og vil jobbe for å gi enda flere rett”. Og bikkjene logrer igjen. Men sannheten er at de kunne gitt ALLE fedre denne rettigheten om de bare ville. De har Stortingsflertall bak seg, og Norgeshistoriens best fylte Regjeringslommer. I en håndvending kunne de gitt alle fedre opptjeningsrett slik at vi selv kunne ta ut pappaperm uavhengig av mors arbeidssituasjon, det hadde ikke kostet en brøkdel av hva de bruker på å vedlikeholde Operaen. Det er et politisk spørsmål, og diskriminerende pappaperm er villet politikk.
Ikke la dere lure av de fagre ordene. Virkeligheten er virkeligheten, uansett hvor mye den PR-kåte bergenseren prøver å framstille den som noe annet.
>Lysebakkens desperate løgn
>
Arbeiderpartiet og SVs har vært ute og badet seg til rosin, og Siv Jensen har løpt avgårde med klærne deres. En etter annen kommer de nå med desperate angrep på Jensen og FrP for å avlede oppmerksomheten fra at de er kliss nakne.
Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som oppstår naturlig i markedet.
>Kun "det beste" er godt nok i kampen mot homsene
>KrFeren Sondre Olsen prøver å innbille den gemene hop at de kristnes kamp mot at homser skal ha de samme rettighetene til assistert befruktning som heteroer, kun er et utslag av de kristnes sterke bekymring for hvilken grufull urett man begår mot barna som ender opp som “farløse”.
Det at de samme kristne tilber en bok som sier at homser skal DREPES er sikkert bare en tilfeldighet. Det er sikkert også en tilfeldighet at mange sterkt kristne organisasjoner heller mister sin status som salvede sosialklientorganisasjoner enn å la homser få tillitsverv. Like herlig er det sannsynligvis en tilfeldighet uten noen sammenheng med saken ellers at Olsens parti stemte mot at homsing skulle gjøres lovlig i 1972. Ja, Olsens fantastisk nestekjærlige KrF syntes faktisk at det var en god idé å kaste folk i fengsel for homsing. Men som sagt, alt dette er helt sikkert kun tilfeldigheter…
Olsen insisterer på, uten å bli trodd, at årsaken til at han og hans fundamentalistkompiser kjemper mot likebehandling er at det ikke er til “det beste” for barna å vokse opp med likekjønnede foreldre, uten far. Helt sikkert sant. Jeg synes det er strålende at KrF vil det beste for barna. Om de virkelig er seriøse på dette bør de sette i verk undersøkelser for å finne ut av hvorvidt en del andre faktorer, som å bli indoktrinert av sterkt troende foreldre, bidrar til å gjøre en oppvekst mindre optimal enn den kunne ha vært, for så å kjempe for de nødvendige påbud og forbud. Men det er kanskje ikke så interessant, siden det ikke involverer homser?
>Ville Monsen sluppet inn i Storbritannia?
>Som om britiske “myndigheter” hadde samkjørt det med Fritt Ord, falt offentliggjøringen av en liste over tankeforbrytere som nektes innreise til Storbritannia på grunn av deres meninger samme dag som Fritt Ord-prisen deles ut. Det ekstremt autoritære britiske regimet viser ved å sette bl.a. den amerikanske radioprateren Michael Savage og den ikke ukjente homsemotstanderen Fred Phelps på innreisenektlisten, hvorfor prisen til Nina Karin Monsen er riktig og viktig.
De siste dagenes frenetiske spredning av hat, feilsiteringer og direkte løgner om Monsen er sterkt ironiske og veldig skremmende. Presumptivt oppegående mennesker tolker et hvilket som helst utsagn i aller verste mening, og trekker dem ut av sammenheng for å demonisere en meningsmotstander mest mulig. Det beste eksempelet på det er hvordan Monsens uttalelse om at barn av lesbiske mødre vil starte livet med et handikap, som plutselig på magisk vis har blitt til at Monsen har sagt at lesbiske mødre får handikappede (les: funksjonshemmede barn). En grov feilsitering som blir gjentatt igjen og igjen, og som blir “sannere” for hver gjentakelse. Ja, Nina Karin Monsen er et rasshøl, ingen tvil. Men de siste dagene har vi fått hilse på noen andre, like store rasshøl, som Kim Friele og Guro Sibeko. Disse to rasshølene har vært talspersoner for en frigjøringsbevegelse, men har nå tatt plassen som den intolerante undertrykker som vil holde De Andre nede. De kunne vist seg som de bedre kvinner, og frydet seg over at Monsens Fritt Ord-pris betyr at det er henne og hennes meningsfeller som nå er den kuede minoritet, de som ikke har noen innflytelse. Det har de valgt å ikke gjøre, i stedet velger de å ta den mektiges skitne plass.
Dette har vi sett før. Når den politiske korrekthet er etablert har ikke tvangen kommet langt etter. Den ene diskrimineringsloven etter den andre har materialisert seg, de “svake gruppene” er fortsatt “de svake gruppene” selv om de har Norges sterkeste lobbyer og deres lydige politikerkveg bak seg. Den svake har blitt den sterke, uangripelige, som skal spesialbehandles og tildeles rettigheter som ikke er noen annen “gruppe” forunt. De er sterke og har makten, men fortsatt er de i den offentlige debatten “de svake”. I Storbritannia har det nå vist seg at “de svake” nå har begynt å nekte “de sterke” innreise, selv om de ikke har begått så mye som en eneste forbrytelse mot noen som helst på britisk jord. Savage og Phelps er nektet innreise på grunn av deres meninger, meninger som hører hjemme i samme slekt som Nina Karin Monsens.
Hva vil så bli fortsetten på denne skitne affæren? Vil “de svake” fortsette sin maktbruk videre og innskrenke friheten til “de sterke” enda mer? Trenden er i alle fall at ytringsfriheten innskrenkes mer og mer. Vi har nylig sett stygge ytterligere ytringsfrihetsbegrensende lovforslag som hadde overraskende stor støtte bak seg. Den zeitgeisten vi nå opplever gjør det klart og tydelig at det i løpet av få år vil være kriminelt å si slike ting som Monsen har gjort i debatten om ekteskapsloven. Da vil “de svake” sette “de sterke” i fengsel for sine ytringer. Hva blir det neste skrittet etter det? Er det virkelig nødvendig å sitere pastor Martin Niemöller?
Retard, please!
Dette er noe av det beste jeg noensinne har sett!
Den gjentatte misforståelsen av religionsfriheten
Fordi Norge er et kravssamfunn misforstås idéen om religionsfrihet igjen og igjen, og blir omgjort til en prinsippløs grøt.
Religionsfrihet er veldig enkelt: Religionsfrihet er at man er fri til å bekjenne seg, eller avtå fra å bekjenne seg til hvilken religion som helst, uten at man blir utsatt for voldelige represalier fra stat eller privatpersoner. Enkelt og greit, det er det frihet handler om: Å ikke utsettes for tvang!
Et nyere eksempel på forvirring rundt dette er debatten rundt at Frelsesarméens ungdom mistet statsstøtte pga. sin diskriminering av homser. En lang rekke kommentatorer har sutret offentlig over at dette trekket er i strid med religionsfriheten.
Disse sutrerne mener altså at det er et brudd på religionsfriheten at man nektes få utdelt homsers skattepenger fordi man diskriminerer de samme homsene! Vet dere hva, sutrere? Når penger tas fra meg med tvang og vold, såkalt "beskatning", og så brukes til å holde liv i slike menneskefiendtlige religioner som ser på enkelte som mindreverdige på grunn av hvem de elsker, så er det MIN religionsfrihet som krenkes. Jeg akter ikke å være med i organisasjoner som har et slikt hatefullt syn på mennesker, og jeg akter ikke å støtte dem med penger! Men om Frelsesarméens ungdom får statsstøtte, så er det nettopp det som skjer!
Gjør hva dere vil, diskriminer hvem dere vil, bruk hvilke menneskefiendtlige religiøse tekster dere måtte ønske, jeg kommer ikke til å støtte dere med en eneste krone!
Det jeg derimot kommer til å gjøre er å skrive sinte blogginnlegg og delta i demonstrasjoner for Frelsesarméens ungdoms religionsfrihet den dagen staten bruker voldsmakt gjennom politi og rettsvesen for å undertrykke organisasjonens rett til å bruke religiøse krav til å vurdere hvem som skal få lov til å arbeide for den, være medlem i den eller lignende. Jeg hater det dere mener, men jeg vil til min død forsvare deres rett til å mene det.
For det er nettopp det som er religionsfrihet: Å få lov til å bekjenne seg til den religion man måtte ønske uten å utsettes for voldelige represalier fra privatpersoner eller stat.
Sjømenn, enda en marginalisert og diskriminert gruppe
Egil Østenstad fikk merke sjømennenes vrede da han i et intervju uttalte at det er "slutt på tiden da man fylte troppen med sjømenn". Dette var selvfølgelig diskriminerende og stigmatiserende, og sikkert en sak for Beate Gangås.
Bør Norge innføre et apharteidsystem?
De senere års erfaringer viser at hvite, såkalt "etnisk norske" mennesker, hver eneste dag svever i fare: Fare for å bli utsatt for vår tids heksejakt, nemlig rasismebeskyldninger.
Slike beskyldninger kan ramme hvem som helst. For ikke så lenge siden ble min daværende arbeidsleder anklaget for rasisme av en av mine kolleger. Arbeidslederen hadde begått den feil å insistere på at min kollega, som tilfeldigvis kommer fra et land i Afrika, skulle gjøre jobben sin, i stedet for å gjøre noe annet. Selv har jeg blitt anklaget for å være rasist fordi jeg stiller meg sunt skeptisk til religionen islam, akkurat som jeg stiller meg skeptisk til religionen kristendom, religionen sosialisme og alle andre slike "fikse idéer". Som hvit i Norge er man aldri trygg, man kan når som helst bli anklaget for rasisme.
Som regel går det ganske uskyldig for seg, men dette tok en veldig alvorlig vending med saken der somalieren Ali Farah, som så mange andre før ham, ble rammet av en feilvurdering av to offentlige tjenestemenn. Saken viste at hvite, såkalt "etnisk norske" nordmenn, nå står i fare for å bli hengt ut i media uten lov og dom av alt fra ens "offers" kjæreste, til nåværende og tidligere ministere. Det finnes ingen krav til bevis for at det offentlige Norge skal kunne henrette ens rykte, faktisk snus bevisbyrden opp-ned i de merkelige domstolene, såkalte ombud, som er ansvarlige for å ta seg av slike saker.
Ingen vil bli beskyldt for å være rasist. I beste fall er det ubehagelig og skremmende, i verste fall kan det ende med trusler og vold fra privatpersoner eller statlige institusjoner. Siden dette ser ut til å bli en vedvarende fare, så bør staten ta grep og beskytte hvite, såkalt "etnisk norske", mot denne overhengende faren.
Et juridisk rammeverk som beskytter hvite mot å bli nødt til å interagere med afrikanere/svarte/negere/blåmenn*, bør innføres. Et slags preemptivt apartheidlovverk. Ikke basert på rasisme, kun et selvforsvar mot ubegrunnede karaktermord. En rasismebeskyldning kan få alvorlige konsekvenser, våre lovgivere må ta denne trusselene på alvor.
* = Velg det uttrykk du finner mest politisk korrekt, og lat som om du ikke ser de andre.
