Arkiv
>To hijaber, en verden av forskjell
>
I det siste har to hijabnyheter fått mye oppmerksomhet. Den ene at kvinnelige muslimske polititjenestepersoner i framtiden skal få bruke plagget i tjenesten, den andre at Vålerenga skal lansere en egen supporterhijab. Klesplagget er det samme, men de prinsipielle implikasjonene gjør at de to hijabene er veldig forskjellige fra hverandre.
Vålerenga er en privat organisasjon. Dens medlemmer har meldt seg frivillig inn, ingen tvinger dem til å delta på klubbens aktiviteter eller betale kontingent. Når de selv måtte ønske kan de melde seg ut av klubben, uten at de blir utsatt for represalier. Hvis du nå misliker at Vålerenga er i ferd med å lage en supporterhijab, så kan du selv velge å snu ryggen til. Ikke gå på matchene til Vålerenga Fotball, velg en annen klubb til barna dine for fotballsparking. Vålerenga representerer deg kun om du selv velger det, og organisasjonens hierarki gjelder deg kun om du velger å være medlem. Om du ikke liker Vålerengas supporterhijab kan du om du vil fritt si takk og farvel til klubben for alltid. et er det som er frihet. Vålerenga som organisasjon er fri til å tilby hijab de som måtte ønske det, og de som misliker det er frie til å jobbe for å forandre det eller å melde seg ut. Frihet er alltid riktig.
Med politiet er det helt annerledes. Politiets skal oppgave er å håndheve lovene, og skal dermed kun representere lovene og staten. En person som ansettes som polititjenestemann er ikke lenger en privatperson, når vedkommende er i tjeneste er hun eller han personifiseringen av kongeriket Norges lover. Siden polititjenestepersonen kun skal være en personifisering av lovene, kan ikke polititjenestepersonen gi inntrykk av å bære med seg sine personlige oppfatninger i tjenesten. Den minste indikasjonen på noe slikt vil fullstendig utradere polititjenestepersonens, og med det statens og lovens, kredibilitet. Hvordan skal man kunne ha tillit til at en person som er så sterkt religiøs at vedkommende ikke klarer å legge igjen sine religiøse effekter ved arbeidsdagens begynnelse, skal sette sine personlige oppfatninger og overbevisninger til side i den grad at vedkommende kan ses på som en personifisering av Norges lover? Ingen kan unnlate å være med i klubben hvis regler reguleres av politiet. Man kan ikke snu ryggen til, man kan ikke melde seg ut. Man kan ikke finne en annen klubb hvis regler og forordninger passer en bedre enn statens politiklubb.
Om polititjenestefolk skal tillates å bære hijab må også alle andre uttrykk for personlige overbevisninger tillates båret i uniformert tjeneste. FrP-sympatiserende politifolk må få gå med FrP-buttons, anarkister med anarkist-A, kristne med vanlige kors og satanister med inverterte kors og pentagrammer. Når man åpner døren for uttrykk for én personlig overbevisning må alle andre få følge på. Med mindre man kan føre objektive beviser for at religiøse oppfatninger er viktigere og bedre enn politiske eller andre filosofiske oppfatninger, kan man heller ikke kun tillate uttrykk for religiøse oppfatninger. Alternativet er at den organisasjonen som har monopol på bruk av vold i fredstid sender et signal om at én overbevisning er bedre, viktigere og riktigere enn alle andre. Er det virkelig en organisasjon man kan ha tillit til?
Sånn helt til slutt må jeg komme med noen disclaimers: Ja, de kristne symbolene som nå er å finne på politiets uniformer må bort. De skulle ha blitt fjernet for lenge siden. Som med alle andre sider av det å ha en statlig religion, så sender disse symbolene nettopp det signalet jeg skrev om i siste avsnitt. Og ja, jeg er fortsatt anarkist og ønsker både politi og stat dit peppern gror.
Rakettforbudet ikke like effektivt allikevel
Fra overskriftene i avisene har vi de siste par dagene fått antydet at antall øyeskader har blitt halvert fra i fjor, og at det er på grunn av rakettforbudet. Dette er både sant og usant samtidig.
Antall øyeskader ér faktisk halvert siden i fjor. Nyttårsaften 2007 førte med seg 20 øyeskader, mens nyttårsaften 2008 førte med seg kun ti. Så totalt sett er antallet halvert.
Men raketter med styrepinne sto kun for 60% av reduksjonen. Seks av skadene "unngått" nyttårsaften 2008 ble påført av pinneraketter, de øvrige fire av bakkefyrverkeri. Altså er reduksjonen 40% lavere enn vi får antydet av unøyaktige avisoverskrifter.
Men igjen, rakettforbudet har hatt en viss effekt. Men like viktig tror jeg den voldsomme oppmerksomhet sikkerhet har fått i media og samfunnsdebatt generelt i forbindelse med diskusjonen rundt forbudet. Den konklusjonen er lett å trekke av at også skader som ikke har kommer av pinnerakette er sterkt redusert.
Effekt eller ikke, forbud er uansett feil. Å forby folk den atspredelse de ønsker av hensyn til "almenn sikkerhet" er per definisjon kollektiv avstraffelse, noe som aldri vil være akseptabelt. Individer som ikke har skadet noen skal ikke straffes for andres forbrytelser. Når man tillater slik kollektiv avstraffelse beveger man seg inn på et særdeles farlig territorie.
Vi trenger slike "unødvendige" friheter som friheten til å skyte opp hva slags fyrverkeri man måtte. Dels fordi undertrykkelse av enkeltindividers frihet er moralsk uforsvarlig, men vi trenger dem også som en slags kanarifugl. Når "unødvendig" frihet undertrykkes er det ikke så lenge før "nødvendig" frihet undertrykkes. Så kos deg med fritidsaktivitetene dine så lenge du kan, om andre ikke er like hensynsfull og forsiktig som deg er nok ikke den kollektive avstraffelsen så langt unna.
Kameraer over alt: Fine greier!
Klassekampen beklager seg over at utrolig mange kameralinser ser deg hver eneste dag. Du blir filmet når du tar deg en halvliter på byen, når du går i butikken, når du kjøper månedskort. Dette er uten noen form for tvil helt vidunderlig og fantastisk, og ikke på noen som helst måte bekymringsverdig.
En privat næringsdrivende har ingen interesse av å overvåke deg. Vedkommende ønsker å drive sin business i fred, betjene sine kunder, sikre sine ansatte, og ellers komme gjennom hver dag på en nogenlunde trygg måte. Når butikken på hjørnet setter opp overvåkingskameraer, så er det ikke for å ta deg og meg. Det er for å gjøre butikken tryggere og bedre for de som jobber der og oss som handler der.
Som i så mange andre tilfeller er Klassekampens problem at de misliker folk som driver business. Innenfor sosialistenes verdensbilde er det en oss-mot-dem-tankegang der de onde kapitalistenes og oss stakkars viljeløse slaver av noen arbeidsfolks interesser er motstridende på alle punkter. Når en næringsdrivende så setter opp et kamera er det for å ta deg og meg, det er skummelt og farlig, og må kontrolleres. Et tiltak som er til for å gjøre deg og meg tryggere blir dermed noe skummelt og farlig man skal bekymre seg for.
Det man derimot bør bekymre seg for er overvåking fra staten sin side. Staten er en samling institusjoner med en helt annen agenda enn å tjene deg og meg. Statens interesse er å ta penger fra oss, og å legge bånd på hvordan du og jeg kan leve livene våre. Staten vet alt om oss, for vi tvinges med vold til å gi staten informasjon om den minste lille detalj ved våre liv. Overleverer vi ikke informasjonen blir vi utsatt for voldsapparatets vrede. Hvis Klassekampen noensinne bør bekymre seg for overvåking bør de heller gå løs på de som faktisk HAR en agenda som innebærer å bruke tvang og vold mot folk for å kontrollere dem.
I årene som kommer vil vi se en massiv utvidelse av statens overvåking av den enkelte. Og da er det ikke snakk om fjollete revolusjonære eller folk som har begått den forbrytelse det er å være brune i huden, staten vil utvide overvåkingen av deg og meg. Vanlige mennesker som ikke skader noen. I Storbritannia har staten plassert ut et ekstremt høyt antall overvåkingskameraer for å sørge for at folk oppfører seg slik den vil. I USA kan staten når som helst kreve å få en full oversikt over hvilke biblioteksbøker du er så frekk å låne, eller for den saks skyld ransake leiligheten din uten at du får vite om det. I Australia er staten akkurat nå i ferd med å sette opp en sensur av Internett man må til Saudi-Arabia og Kina for å finne maken til, og akkurat nå sitter den svenske staten og leser e-post fra deg til en kompis i USA.
Hvem er det vi skal frykte i framtiden? Er det de næringsdrivende hvis eksistensberettigelse er at de tilfredsstiller våre ønsker og behov, eller er det systemet som er der for å kontrollere privatlivene våre?
Gestapisme i toleransens navn – Gregorius Nekschot og trykkefriheten i Nederland
Hans Rustad formidler på Document.no hvilken ublide skjebne som ble den nederlandske tegneren Gregorius Nekschots
Surely on Tuesday night, the 15th of May, somewhere in Amsterdam,
somebody hammered on the door of Gregorius Nekschot, “a pale and polite
little fellow” (Elsevier, 6 June 2008). A force of 10 heavily armed
policemen stormed up the stairs, yelling “OPENMAKEN”, then, without
waiting for him to open his door, rammed it in, lifted him from his
bed, handcuffed him, dragged him down and hurled him into the armoured
van. They also took his computer, his mobile phone, his books, letters,
cd’s, dvd’s, and shoes (?). Nekschot (an alias which means “shot in the
back of the head” – the favourite way of the Nazis to execute members
of the Dutch resistance – was thrown into a prison that contained a
concrete platform to sleep on (no blankets) and a hole in the ground to
piss in. He was interrogated twice and imprisoned for 33 hours.
Nekschot was not wanted for murder: he was accused of drawing and
publishing cartoons “of an extremist nature, expressly towards Islam”.
Er det virkelig fortsatt noen som med hånden på hjerte kan påstå at ytringsfriheten ikke er truet?
Ingenting er hellig!
Den svenske standupkomikeren Magnus Bentén gjør en jævli bra greie om dette med ytringsfrihet: Ingentin er hellig!
Religiøse friskoler og religionsfrihet
-Syns du vi skal forby religiøse friskoler?
-Ja, jeg mener de må… bort! Men jeg er for religionsfrihet.
Dette var den paradoksale avslutningen på programmet SVTs serie Existens som NRK2 nettopp viste. En kvinne som har hatt sin oppvekst i et strengt religiøst miljø, for så å bryte ut i voksen alder var den som kom med newspeaken over, som Orwell ville frydet seg over.
For kan man egentlig si at man har religionsfrihet i et samfunn når man insisterer på at de religiøse så langt det er mulig skal hindres i å oppdra sine barn innen religionen? Kan man egenlig si at man har religionsfrihet når man krever at barn skal indoktrineres i det verdisyn flertallsdiktaturet har vedtatt i stedet for å indoktrineres i det verdisynet foreldrene selv innehar?
Har tyskerne egentlig lært noe av undertrykkingen?
Tyskerne burde ha vært de første til å ha lært av tiår med undertrykking av alt som er menneskelig. Først under Hitler, så under kommunistregimet. Allikevel er de fortsatt Europas ivrigste undertrykkere.
Det var lett for mange å være enige i forbud mot bl.a. hakekorset, symbolet de fleste sterkest forbinder med altoppslukende ondskap. Like enkelt er det sikkert for mange å være enig med forbudet mot scientologi de nå er i ferd med å innføre. Det er så enkelt å være enig, kanskje like enkelt som det var på 30-tallet å være enig i tvangsekspropriering av jødisk eiendom?
Når en stat begynner å forby symboler, organisasjoner, ytringer, religioner og meninger, er det virkelig på tide å rope varsko. For hvor skal man egentlig sette grensene? Scientologene kan være skumle de, alle religioner kan det. Men neste post på programmet må jo være å forby islam og kristendom, må det ikke? For hver menneskeskjebne scientologien har vært delaktig i å legge i grus, har islam og kristendommen gruslagt tusener. Neste stopp deretter må jo være å forby kommunisme. Hitlers fire millioner blekner mot Stalins femti. Det kommunistiske terrorvelde overgikk i all sin gru, på alle måter, nazistenes korte tiår i maktens høyborg. Og skal man ta en beslutning på bakgrunn av antall mennesker som bekjenner seg til den ene totalitære ideologien eller den andre i dag, er det helt klart at kommunismen utgjør en mye større fare enn nazismen.
En slik analyse av hvem som skal stå for forbudstur vil ende opp med en ganske så lang nei-liste, og skremmende kort ja-liste. For de aller fleste politiske ideologier, filosofier og religioner strider mot de som representeres av de som til en hver tid sitter med makta. Så mangfoldige er vi mennesker.
Det eneste som er sikkert er at en stat som forbyr tanker, meninger, tro og organisering er et tyranni. Et tyranni av orwellske dimensjoner, et tyranni der den eneste frihet man har er til å hengi seg til det som til en hver tid anses for å være politisk korrekt.
Det som er politisk korrekt trenger ingen beskyttelse. Ytrings-, menings-, tros- og religionsfrihet er til for å beskytte det "vi" ikke liker. Det som er skummelt. Det som vekker avsky og engstelse. Det som for meg er avskyelig kan for deg være vakkert. Og veien er kort fra å forby det verste til å forby det nest verste…
15 tabubrytende TV-øyeblikk
Knut Olav Åmås skriver newspeak
Orwell ville nok frydet seg over dette utsagnet fra Aftenpostens debattredaktor: "Det frie ord er et redigert ord". Krig er fred…
Venstreradikale, en fare for ytrings- og meningsfrihet?
Som alle vet er de venstreorienterte her i Norge veldig opptatt av at folk skal være frie til å tenke, mene og ytre det de vil, i tillegg til at vi alle skal være frie til å organisere oss slik vi vil. Frihet har en selvfølgelig plass i hver venstreradikale persons hjerte. Så lenge det som tenkes, menes, gjøres, organiseres er godkjent på forhånd av Partiet. Eller noe slikt. "Du er fri til å være enig med oss!".
Har man en mening som ikke er politisk korrekt må man regne med fysisk avstraffelse.
Det skjedde i går kveld på Alfaset gravlund, da en gruppe høyreradikale avholdt en eller annen form for markering. Det ser i følge mediadekningen ut til at de ble overrumplet av venstreradikale som gav dem en omgang juling.
Nynazister er en gjeng med jævla suppegjøker, men når man går løs på dem og banker dem på grunn av deres meninger så blir man til det man hevder å kjempe mot! En fascist! Et svin! En undertrykker! En trussel mot de frihetene vi faktisk har i dette samfunnet!
