Arkiv
- Veldig forstyrrende
SVs May Hansen viser hvor virkelighetsorienterte SVere kan være i sin protest mot Trond Giskes ønske om å tillate mer TV-reklame. – Vi er veldig imot tv-reklame, det er utrolig forstyrrende, sier Hansen.
Jeg for min del er veldig mot å betale for varene når jeg er på Bunnpris oppi bakken. Det er veldig forstyrrende å måtte legge varene på bånd og finne fram bankkort og sånt.
Det hører med til historien at May Hansen faktisk sitter på Stortinget. En kan kanskje ikke vente så mye intelligens av parasitter?
Breaking news: TV-reklame plutselig ikke lenger farlig.
Den innpåslitne lille trønderjævelen Trond Giske har vært i tenkeboksen og kommet fram til at lovverket for reklame på TV må liberaliseres. Grunnen til det er, som alle selvfølgelig har fått med seg, at TV2 har tjent overraskende lite penger på seersuksessen Hvaler.
Logikken er slående enkel: Det koster tydeligvis mer penger å lage bra TV selv enn å kjøpe inn amerikansk TV, og de pengene må komme et sted fra. Ergo må man enten ta betalt fra seerne eller selge reklamespots. Kanaler som sender fra Norge kan kun bryte av programmer med reklame om avbrytelsene er lenger enn 20 minutter, TV Norge, eller kortere enn 60 sekunder, TV 2. Løsning én er avsindig irriterende, løsning to gir ikke nok penger i kassa.
Derfor, fordi at TV laget av nordmenn av mystiske årsaker er bedre enn TV lagd av amerikanere (Jeh, som om norsk TV noensinne kommer i nærheten av South Park, Family Guy, Dexter, The Wire, Surface, The Mentalist, American Dad, Dirty Jobs, The Daily Show, The Colbert Report, og forhåpentligvis snart The Skeptologists, osv. ad evigheten), må regelverket finpusses slik at vi kan gledes av flere fantastiske norske kvalitetsproduksjoner som Hvaler. Men betyr det at reklame plutselig ikke er like farlig lenger? Jeg mener, er ikke loven så streng som den er nå for å beskytte oss mot noe som kan skade oss? Har Storkapitalens hjernevaskpropaganda plutselig blitt mindre farlig?
Å sette ned lovverk for å regulere noe er egentlig ganske big deal. Man setter ned en regel som man ved hjelp av tvang og vold skal sørge for at snart fem millioner mennesker lever etter. Det er ikke som man sier "Hei kompis, du hadde ikke giddi å chille litt med reklame for Storkapitalen?", det er mer som "ØY! DRIT I DET DER, ELLERS TAR JEG FRA DEG TV-STASJONEN OG MASSE PENGER OG SETTER DEG I BUR!". En skulle dermed tro at det å lage lover for andre er noe man gjør med en smule aktelse for det gedigne ansvar man har på sine skuldre. Man bør vel være rimelig sikker på at det man forbyr er kjempefarlig. At en TV-kanal skulle være så bold å sende mer reklame enn enkelte sutrekopper vil se er ikke akkurat et overgrep som er så alvorlig at det bør bekjempes ved bruk av vold.
Hver eneste lov har to sett med utilsiktede negative konsekvenser, de synlige og de usynlige. De synlige er enkle å få øye på, for de er nettopp det; synlige. At TV2 knapt tjener penger på sin gedigne investering i noe som viste seg å bli en seersuksess er veldig synlig. Men hvor mange programmer er det som IKKE har blitt lagd på grunn av den samme regelen? Hvor mange innovasjoner er det vi har gått glipp av fordi mulighetene for å tjene penger på TV så lenge har vært veldig hemmet? Ingen vet, men min gjetning er at det er mye vi har gått glipp av. Grunnen til at vi ikke vet er at dette er de usynlige konsekvensene av loven, lovens kostnad i tapte muligheter.
Det ekstremt mangfoldige livet på denne planeten er ikke resultatet av finpussing av regelverk begått av noen intelligent skaper. Det er det perfekte eksempelet på orden ut av kaos, at prøving og feiling er den beste oppskrift på å finne noe som fungerer. Livet har på makronivå tatt alle tenkelige veier på denne planeten, fra langt oppe i lufta til mange tusen meter under havet. Fra oppå polisen til nedi undervannsvulkaner med temperatur på flere hundre grader.
Slik er også menneskesamfunnet på mikronivå. Hvis mennesker får frihet til å finne nye muligheter uten noen "intelligent" (innpåsliten, trøndersk) designer, så vil utviklingen gå i retninger de fleste av oss aldri noensinne kunne sett for oss! Det ville ikke blitt oppfunnet noe hjul om en eller annen (innpåsliten, trøndersk) huleboer med trang til makt fikk det for seg å forby forming av stein for å beskytte sin nabo Grog mot fingerknusende ulykker med stein.
Hulemannen Grog må få lov til å slå fingeren sin, og TV2 og alle andre som vil lage TV må få lov til å styre sjappa si sjøl, slik at de kan finne på nye ting som gjør livene bedre og morsommere for oss alle. La oss heller begrense forbudene til slike ting som helt unektelig er farlige, som vold, drap, voldtekt, tyveri, brannstifting, skadeverk og denslags. Man trenger ikke bruke vold for å forsvare TV-seere mot reklame. De kan skifte kanal om de vil, skru av TV-en og lese en bok. Eller så kan nåtidens Grog slå neven i bordet og si "Hey! Jeg veit om en bedre måte å gjøre dette på!", og lage noe helt nytt og revolusjonerende som vi andre, og aller minst den innpåslitne trønderjævelen, aldri noensinne har tenkt tanken om engang.
Snilleste Trond Giske "godtar" at aviser forsvinner
Den innpåslitne lille trønderjævelen Trond Giske viser seg fra sin rauseste side, i det han sier at vi må finne oss i at noen aviser ryker.
Selvfølgelig må vi det! At dårlig drevne aviser som folk ikke vil lese går dukken er en BRA ting. Innenfor økonomien kalles dette "kreativ ødeleggelse". Lite levedyktige bedrifter går dukken, og ressursene som ble opptatt av disse bedriftene kan brukes til mer fornuftige ting, noe som gjør verden til et bedre sted for alle. Framgang kalles det.
Hvis noen vil drive en avis må de klare å fenge sitt publikum i den grad at det faktisk vil betale det det koster å kjøpe produktet. For å klare det må man levere et produkt som er så godt at folk vil ha det, til en pris som er så lav at folk er villige til å betale den.
Det fins ingenting mer udemokratisk enn å bruke tvang for å inndra penger for så å dele dem ut til aviser folk ikke vil lese. Demokrati er folkestyre, at folk selv får styre. Når folket ikke engang får styre hvilke aviser de skal betale for, da er det ikke demokrati.
Altså, når Trond Giske dikterer hvilke aviser jeg skal betale for ved å TA penger fra meg for så å dele dem ut til aviser jeg IKKE vil lese, da er det ikke demokrati, det er DIKTATUR.
UKs kulturminister vil kontrollere Internett
Storbritannia har på mange områder utviklet seg til en politistat man må til Orwell for å finne maken til, og nå er statens maktkåte tyranner på vei til å skru opp temperaturen på kjelen ett hakk til, Internett skal sensureres, alt for å beskytte barna, selvfølgelig.
Så, alle demokratielskere der ute. Er flertallstyranni fortsatt det mest fantastiske i hele verden når "representantene" for flertallet begynner å sysle med slike ting? Hva med når flertallet går med på denne syslingen fordi de kjøper propagandaen disse forferdelige tyrannene bruker for å forsvare at de fjerner all frihet?
Kom igjen nå, flertallstyrannielskere. Fortell meg hvor fantastisk flertallstyranni er når det får følger som at flertallstyranner går inn for å lage nye heksebrenningsdomstoler som kan ta folk man ikke kan nå med de vanlige domstolene fordi almenne rettsstatsprinsipper som "skyldig til det motsatte er bevist" står i veien?
Komfyren skrus opp nok et hakk, og flertallsfrosken blir liggende i kjelen og duppe.
Den gjentatte misforståelsen av ytringsfriheten
Det faktum at Norge er et kravssamfunn har medført noen gedigne misforståelser rundt dette med ytringssfrihet.
Ytringsfrihet er at man skal ha lov til å ytre seg slik man ønsker uten å bli utsatt for voldelige represalier. Enkelt og greit; bruk de kanaler du har mulighet til, og ytre deg slik du enn måtte ønske. Du blir skal ikke utsettes for vold fra privatpersoner eller stat, for du har ytringsfrihet. Idéelt sett selvfølgelig, for vi har jo ikke ytringsfrihet i Norge.
Men, ytringsfrihet gir ikke ytringsrett. Hvis du mener å ha rett til å ytre deg gjennom en spesiell kanal, som f.eks. en avis, og så bruker vold gjennom statlig tvang til å ta denne retten, da har du brutt avisen og dens eieres ytringsfrihet. Skjønner? Poenget med frihet er å ikke utsettes for tvang, det ligger et prinsipp om ikke-aggresjon i bunnen.
Et godt eksempel på forvirring rundt ytringsfrihet i den senere tid, er noen rimelig merkelige utsagn fra Trond Giske. Han mener at loven som forbyr politisk TV-reklame må beholdes i ytringsfrihetens navn, fordi de som klarer å betale for TV-reklames ytringer vil være av bedre kvalitet enn andres, og dermed virker sterkere. Trond Giske har dermed tråkket over grensen. Han er villig til å bruke vold, som jo er det maktgrunnlag statens vedtatte lover hviler på, for å hindre noen i å ytre seg fordi ytringen deres angivelig er sterkere enn andres ytringer.
Når man gjør slike vurderinger uten å støtte seg til prinsipper, blir vurderingene veldig merkelige og tilfeldige, siden saken da kan ses fra mange forskjellige sider. Trond Giskes ytringer er sterkere enn mine. Flere folk lytter til Trond Giske enn til meg, og media fungerer som mikrofonstativ for en hver ytring Giske vil komme med, noe de ikke gjør for meg. Skal da Trond Giskes ytringer forbys i ytringsfrihetens navn? Skulle man utøve Trond Giskes syn på ytringsfrihet rettferdig og prinsipielt så skulle man selvfølgelig det. Men det ligger som sagt ikke noe prinsipp i bunnen av argumentasjonen, og dermed blir alt man gjør prinsippløst, tilfeldig og grådig urettferdig.
La oss nå se på Det norske arbeiderpartis ytringsfrihet i forhold til Det liberale folkepartis ytringsfrihet med Trond Giskes briller.
* DNA har råd til helsides avisannonser. DLF har ikke råd til det, og må nøye seg med blogg og et magasin i lite opplag. DNAs ytring er dermed utrolig mye mer effektiv enn DLFs, det er dermed urettferdig og DNAs avisannonser må forbys.
* DNA har et enormt nettverk av medlemmer og andre frivillige landet over, som kan gå ut på gata og dele ut løpesedler og presentere partiets politikk. DLF har bare noen få. DNAs ytring er dermed mye mer effektiv enn DLFs, dermed må den forbys.
La oss nå se for oss at DLF klarer å samle inn nok penger til å kjøre reklamespots på TV2 en hel helg. Samme helg bruker DNA masse penger på avisannonser og sender ut massevis av medlemmer og andre frivillige landet over for å preke DNAs politikk til folket. Vil DLF av den enkle grunn at de har ordnet seg en TV-reklame oppnå større effekt av kampanjen enn DNA?
Jeg tror det er lite sannsynlig. Alle kjenner til DNA fra før, dermed er budskapet deres mye mer kredibelt enn DLFs. DNA har argumentum ad populum på sin side, idéen om at jo flere som tror på noe jo mer sant er det, DLF har ikke. TV-reklame anses som et veldig lite kredibelt medium i forhold til utdeling av programmer og samtale om politikk med partimedlemmer på gata.
Slike diskusjoner viser at legitimiteten til forbudet mot politisk TV-reklame er veldig tvilsom. Når man så veier denne tvilsomme legitimiteten mot det faktum at man ved å opprettholde dette forbudet i praksis bruker vold til å undertrykke ytringer, blir ikke saken da ganske enkel?
Som sagt, ytringsfrihet er å være fri til å ytre seg uten å bli utsatt for voldelige represalier. Denne friheten er naturgitt i det at man ikke behøver noen handling fra andre mennesker for å ytre det man vil, men at det derimot trengs voldelige handlinger fra andre mennesker for å hindre deg. Ytringsfriheten er noe som til og med en ateist som meg er fristet til å kalle hellig, vennligst ikke forsøple den ved å blande inn sedvanlig norsk kravmentalitet og prinsippløshet i den.
- Opplegget funker for oss, ikke forstyrr med ytringsfrihet
Nå ser det endelig ut til at det latterlige forbudet mot politisk reklame på TV står for fall. Dette er en viktig seier for ytringsfriheten, av én enkel, soleklar grunn:
Ytringsfrihet er at du kan ytre hva du vil, hvordan du vil, uten å bli rammet vold fra staten.
Et forbud mot politisk reklame på TV er per definisjon en begrensning av ytringsfriheten ved hjelp av vold, dermed er forbud mot politisk reklame på TV en klar begrensning av ytringsfriheten, skal altså ikke forekomme.
Den ekle lille trønderen Trond Giske, han som mener at han har rett til å stikke snuten sin borti alle andres privatsaker, aksepterer selvfølgelig ikke dette. Trond Giske hviner om at forbud er eneste mulighet fordi han ikke vil ha noe av et pengestyrt demokrati.
Fantastisk, en skulle tro at det så ville føre til at Giske kjempet for et forbud mot LOs millionstøtte til Arbeiderpartiet, eller et forbud mot at høytlønnede lobbyister ansettes av særinteressegrupper med masse penger på bok?
Tvilsomt. Dagens pengestyrte demokrati fungerer helt strålende for Arbeiderpartiet. Det er dermed ingen vits i å gynge på båten slik at nye grupper kan komme på banen. Hey, tenk om man skulle få ENDA FLERE politiske ytringer ut til folk i det ganske land, ytringer fra tidligere stumme aktører. Det ville jo fucke opp hele greia for de etablerte partiene!
Trond Giskes hvining får hvinestøtte fra SVs May Elisabeth Hansen. Hun mener at politisk reklame på TV vil uthule den politiske debatten, da man ikke vil få servert motforestillinger mot det som sies i reklamene. Hun glemmer jo selvfølgelig å nevne at valgkampbrosjyrene som deles ut av tusenvis av SV- og Arbeiderpartimedlemmer landet over ved hvert valg heller ikke gir motforestillinger mot eget budskap. Er ikke det en uthuling av debatten? Bør ikke dermed løpesedler og brosjyrer forbys?
Neida, det fungerer fint for SV slik det er nå. De har massevis av folk som kan videreformidle politisk reklame fra hånd til hånd, fra munn til munn. Ingen vits i å gynge på båten slik at ens egne fordeler mister verdi. Ingen vits i å risikerere at nye grupper får melde seg på debatten, det ville jo fucke opp alt for en sjøl!
Og det beste av alt: Mens man kjemper mot en slik forandring, så kan man LATE SOM at man er prinsipiell og for folkestyre, debatt og ytringsfrihet. Og tusenvis av norske sosialister vil tro en.
Hate to say "I told you so!"
Nei forresten, det gjør jeg ikke. Det er faktisk ganske digg å ha rett.
Da spilleautomatene ble kriminalisert, sa jeg og mange andre med meg at dette ikke ville funke. De såkalt "spilleavhengige" ville finne andre kanaler for sin selvdestruksjon, og alt man ville oppnå var å lage seg en flott og fin sovepute man kunne ligge og føle seg solidarisk på.
Og jommen sa jeg smør, det er like mange såkalt "spilleavhengige" som før spilleautomatene ble fjernet. Og like mange kommer det fortsatt til å være etter at Donald Giske & Co. får forbudt overføringer fra norske banker til utenlandske spillselskaper. Jeg LOVER, det kommer ikke til å gjøre noenting, jeg kan GARANTERE dere det! Noen som vil vedde?
Kan vi nå sette oss ned og bli enige om at det ikke nytter med det ene forbudet etter det andre for å bli kvitt den såkalte "spilleavhengigheten"? Kan vi også bli enige om at det ligger i menneskets natur å drite seg ut fra tid til annen, og at en viss andel av oss vil klare å drite seg ut skikkelig på en eller annen måte uansett hvilke reguleringer vi måtte klare å få i stand?
Det eneste dere vil oppnå med forbudsmanien er å gjøre byråkratiet større og respekten for lover og regler mindre. Og ikke minst, dere kaster fullstendig bort alle muligheter til å få en viss oversikt over de som har problemer og kunne trenge et spark i ræva.
Men det er vel kanskje ikke så farlig, så lenge dere sosialister kan dunke dere sjøl på brystet og føle dere som gode, solidariske mennesker som "i det minste forsøker å gjøre noe"?
Ministeren som kuppet automatmarkedet
Det har lenge vært klart at Det Store Automatkuppet har vært den mest åpenlyse og gjennomsiktige maktarrogansen Norge har sett på utrolig lenge. Under dekke av å beskytte de stakkars "spilleavhengige", har Trond Giske nasjonalisert en industri, og sørget for ekstra kroner inn i statskassa. Som en annen svett søramerikansk kommunistleder.
Nå kommer det fram at enkelte "slemme" automater har fått dispensasjon fra å være for "slemme" for de "spilleavhengige". Tilfeldigvis har det seg slik at dette er bingoautomatene Oslo AP tjener millioner på.
Åh, solidariteten må TYNGE for stakkars Trond Giske og resten av det utrolig snille og solidariske Arbeiderpartiet som er så kule og altruistiske!
Via hablog
-Vi må jo gjøre det vi kan!
Her om dagen var Rikskulturfører Giske på TV og lovpriste sin nye symbollov som forbyr overføring av penger til tilbydere av nettspill som er kriminalisert i Norge, for beskyttelse av de stakkars "spilleavhengige".
Han ble stilt et spørsmål som drøftet to viktige problemer med loven.
1. Den er uhyre lett å omgå. Det skal ikke mer enn en PayPal-konto til for å knuse Giskes "forsvarsverk". Hvem vil være mer ivrige etter å omgå denne loven enn nettopp de "spilleavhengige"?
2. Ved å forby direkte overføringer blir markedet mye mer uoversiktlig, og aktørene mer lyssky.
Disse to problemene gjør etter min, og alle andre tenkende mennskers mening, denne loven både unyttig og destruktiv. Den vil ikke oppnå det som er ønsket, og vil samtidig få uheldige konsekvenser.
Giske adresserte selvfølgelig ingen av problemene i sitt svar, han presenterte kun det gode gamle "Vi må da gjøre det vi kan!", som vi kjenner så godt fra Norges destruktive narkotikapolitikk.
Er det virkelig fortsatt noen som biter på slike symbolmarkeringer?
Norges Svømmeforbund ber de rødgrønne om å holde løftene sine
"Vi skal fylle opp bassengene" lovte Arbeiderpartiet i valgkampen. Slike fagre løfter kommer gjerne politikere med for å få makt over andre mennesker. Når de har fått makten glemmer de løftene sine, for da trenger de dem ikke lenger. Makten har de jo allerede fått, og de trenger ikke stå til ansvar for stemmekveget på noen som helst måte før neste valgkamp, hvor de igjen peiser på med nye fagre løfter de ikke akter å holde. Slik er det også med bassengløfte, de skitne løgnerne i Arbeiderpartiet har ennå ikke fylt opp bassengene rundt om i Norge.
Nå ber Per Rune Eknes, leder for Norges svømmeforbund, Arbeiderpartiet om å holde løftet sitt, etter at Trond Giske gratulerte Alexander Dale Oen med EM-gull i svømming.
- Det er hyggelig av Giske å gratulere, men nå må Arbeiderpartiet og regjeringen følge opp løftet de ga i valgkampen. For at den norske svømmesuksessen skal kunne fortsette, må bassengene fylles opp, sier Eknes til Dagbladet.no.
Så, folkens. Hvor mange brutte valgløfter trenger dere egentlig for å se sammenhengen i galskapen? Hvor mange regjeringer og Storting skal få makt over DEG uten å gjøre noe som helst for å oppfylle gullet og de grønne skogene de lovte i valgkampen? Hvor mye skal EGENTLIG til før du også forstår at politikerne ikke representerer deg?
Edit: La til en temmelig viktig "ikke" i aller siste setning 
