rabiatius

>Når uskyldige mennesker må finne seg i lange blikk, og til og med nikk, da er det tydelig at verdens undergang nær. Dette er de tragiske forholdene Grünerløkkas hardt prøvede beboere lever under om dagen. Når skal Amnesty ta affære?

Den nedre delen av Grünerløkka i Oslo har i mange år vært et sted man til en hver tid kan få kjøpt underdimensjonerte beiser av veldig dårlig hasj. Dette har falt deler av lokalbefolkningen tungt for brystet, og sutrete ildsjeler har startet en beboeraksjon for å få voldsapparatet til å gjøre noe med de uønskede elementene. I fjor førte aksjonens masing til at politiet iverksatte en storaksjon der de arresterte 48 personer, og beslagla visse mengder med hasj. Som alle egentlig vet, men de fleste velger å bortforklare for seg selv og andre, fungerer ikke slike aksjoner. Uansett hvor mange man arresterer, uansett hvor store mengder produkt man stjeler ved grensene eller på gata, så tar det fascinerende kort tid før mange av de arresterte er ute igjen, nye entreprenører erstatter de som blir sittende, og nytt produkt igjen er tilgjengelig for å tilfredsstille behovet til din gjennomsnittlige rusmiddelkonsument. Som forøvrig er naboen din, læreren din, broren din, kirurgen din, søstera di, regnskapsføreren din, eller en annen frisk, fin, veltilpasset og -fungerende samfunnsborger.

Historien gjentok seg selv igjen i forbindelse med storaksjonen på Løkka. Det tok ikke mange dagene før alt var ved det gamle nede ved Akerselva, og beboeraksjonen satte igjen i gang med sin evinnelige masing om vindmøllebekjempelse. VG melder i dag at en Grünerløkkabeboer som forsøkte å få politiet til å gjøre det mange anser for å være jobben deres, å stoppe narkotikasalget, ble møtt med en oppfordring om å stemme annerledes ved neste valg. Det er verdt et innlegg i seg selv; jeg mener, når har noensinne en næringsdrivende som unnlater å gjøre en jobb du har kontraktert vedkommende til å gjøre kunnet snike seg unna jobben med en oppfordring om å putte en annen lapp enn forrige gang ned i en boks? Men det er ikke det jeg skal ta opp i dette innlegget.

Det som virkelig fascinerer meg med oppslaget i VG er mangelen på virkelige forbrytelser med ofre å rapportere om. Det aller verste VG melder at hasjselgerne på nedre Grünerløkka gjør er tilby folk hasj og å ta kaffepauser. På avstand ser vi at folk med barnevogner, hundeeiere, skoleelever og joggere passerer. Samtlige må finne seg i lange blikk og nikk fra mennene ved brua, skriver journalisten, som om det på noen som helst måte skader noen at noen ser på dem med lange blikk. En person hvis business er å selge hasj på gata er like lite interessert i å stikke deg ned eller skade deg på andre måter som en person som selger pølser eller heliumsballonger. Du er en potensiell kunde, og om du dør, blir skadet, eller ikke tør bevege deg i området så forsvinner muligheten for at du skal kjøpe hasjen din hos gutta i Markveien. Den eneste grunnen til at disse sutrekoppene synes det er så ubehagelig å bli tilbudt varer av hjelpsomme selgere er det stigmaet som har blitt plassert på den tilfeldig sammenraskede gruppen alternative rusmidler som har fått sekkebetegnelsen narkotika stemplet på seg. Alt de trenger å gjøre er å si nei takk og spasere lykkelig videre på sin vei. Jeg gjør det selv helt uten noen problemer hver gang jeg er i byen. Jeg smiler, sier nei takk, går videre. Ingen skade skjedd.

Men la oss nå si at det er et forferdelig traume for disse uskyldige forbipasserende Grünerløkkabeboerne å bli tilbudt hasj, hvordan skulle en da gå fram? Som jeg har vist et godt eksempel på, og som all annen empiri ellers forteller oss, så er forsøk på å bekjempe narkotikahandel med vold, altså med lov, rett og politi) fullstendig nyttesløst. Om man utfører slike storaksjoner, noe man ikke kan gjøre ofte på grunn av de enorme kostnadene, vil handelen gjenopptas praktisk talt med en gang. Storaksjonene fungerer ikke. Et hvert tenkende menneske vil dermed fjerne sporadiske storaksjoner fra sin liste over potensielle virkemidler og gå videre på listen. Hva så med et permanent politinærvær? Man kan iverksette hyppige patruljer, og selgerne og kjøperne vil tilpasse seg de nye forutsetningene, slik VG antyder at de allerede har gjort på The Wire-aktig vis, eller man kan plassere ut polititjenestepersoner på hvert gatehjørne, og handelen vil flytte seg til en annen kant av byen. Og historien gjentar seg nok en gang, på et annet sted. Listen over virkemidler blir kortere og kortere for hvert virkemiddel det tenkende menneske analyserer, man ender opp med å måtte stryke et hvert tenkelige virkemiddel av listen, rett og slett fordi de ikke fungerer.

Men hva kan man så gjøre for å la Grünerløkkabeboerne slippe disse smertefulle lange blikkene? Svaret er enklere enn man er opplært til å tro fra barnsben av; man må legalisere handelen med alternative rusmidler. Fra før så vet en hver som har hatt en viss befatning med alternative rusmidler eller entusiastene som nyter dem, så vet man at det stedet man aller helst ikke vil kjøpe hasjen sin er fra en shady karakter ved Akerselva. Man vet aldri hva man får, man får som regel verken mengden eller kvaliteten man betaler for, og man vet aldri om den man handler med virkelig vil selge en noe eller om han har som mål å svindle eller rane en. Når man skal kjøpe alternative rusmidler foretrekker ti av ti kjøpere å handle med folk man kjenner fra før, eller man vet andre har hatt tilfredstillende forbindelser med, man vil ha god kvalitet på varene og vil ha muligheten til å velge hva slags varer man vil ha, med tanke på potens, metode for inntak og andre kriterier. Å tusle ned til elva med en svett tohundrelapp i lanken er noe man kun gjør hvis man ikke kjenner noen med opplegg eller de man kjenner ikke har noe der og da.

Som absolutt alle andre som skal kjøpe noe vil en som vil kjøpe narkotika heller handle i en profesjonell forretning enn en halvmørk gate langs Akerselva. Det eneste man trenger å gjøre for å flytte trafikken vekk fra der den plager Grünerløkkas noe pripne beboere er å legalisere handelen! Til nå er dette det eneste virkemiddelet man ikke har forsøkt, og det er det eneste virkemiddelet en logisk kan forklare hvorfor nødvendigvis vil komme til å virke. Hvis man også tar konsekvensen av at de gutta som selger på Grünerløkka gjør det fordi de ikke får annet arbeid, så kunne man også med hell liberalisere reglene for arbeidstillatelse, samt å gjøre det enklere å gi folk som ikke er etablerte i arbeidsmarkedet en sjanse ved å gjøre det billigere og enklere å ansette, for ikke å si å sparke folk.

Det finnes ingen rasjonelle argumenter mot å legalisere alternative rusmidler, og alle forsøk på å bekjempe handelen og bruken har til nå kun gjort skade. Ved å gjøre produktene dårligere og mindre beregnelige med dertilhørende dødsfall og skader, ved å overlate handelen til et brutalt svart marked som ikke kan bruke eksisterende støttefunksjoner, ved å overlate handelen til folk som ikke sjekker legitimasjon, ved å gjøre produktene ekstremt dyre med dertilhørende høye antall vinningsforbrytelser, ved å gi insentiver til å produsere og frakte sterkere stoffer som dermed kan fraktes i mindre, risikominimerende kvanta, ved å sørge for at markedet reguleres gjennom vold heller enn tilbud og etterspørsel, ved at uskyldige mennesker blir drept, skadet, arrestert og traumatisert i mislykkede politiaksjoner som rammer feil.

Det er på tide å ta konsekvensen av at kun sinnssyke mennesker forventer at resultatet av ens handlinger skal forandre seg når handlingen forblir den samme. Det er på tide å ta konsekvensen av at folk dør, blir skadet og blir utsatt for ran og tyverier fordi en griper problemet an feil. Det er på tide å legalisere alternative rusmidler, og med det legge grunnlaget for en bedre, lykkeligere og sikrere verden.