rabiatius

Det er bare å innse det, den såkalte trusselvideoen inneholder ikke en eneste trussel. Vi må bare finne leve med det, finne oss i det, og omtale den på ærlig vis. Det er en kjip video, den vekker assosiasjoner til videoer laget av ekte terorister, som skjærer ekte hoder av ekte mennesker, men denne videoen er IKKE en trusselvideo. Jeg har sett den, den inneholder en lang rekke ønsker om at Allah skal gjøre dette og hint med en lang rekke mennesker. Men det er ikke en trussel å se!

Så hvorfor omtaler våre elskede medier videoen som trusselvideoen?

Det som skjer her, er det samme som skjedde i Plumbosaken, ambulansesaken, Timbuktusaken osv. osv. ad infinitum. Rasisme ble oppfattet, dermed var det som skjedde rasistisk. Ingen dypere analayse av det som hendte var nødvendig, det subjektive førsteinntrykk er datagrunnlag nok. Noen oppfatter videoen som truende, dermed er videoen en trusselvideo. Men, egentlig er den jo ikke det.

Jeg ønsker at de som lagde denne videoen skal falle ned en trapp og brekke ryggen. Det er ikke en trussel det heller. Om man ønsker kan man lese inn i setningen at jeg har tenkt å dytte noen ned en trapp så de brekker ryggen, men den lesningen har intet med det jeg virkelig skrev, eller det jeg virkelig mente med det jeg virkelig skrev, å gjøre.

Hvis du ønsker å få besøk på skolen av en muslimsk fundamentalist som jubler over selvmord og assosierer seg med folk som produserer jihadvideoer etter malen til ekte terrorister som skjærer av ekte hoder, er det bare å ta kontakt med foreningen !Les.  Er det ikke artig hva man kan bli forbundet med når man assosierer seg med ekstremister? Her er en gladsak fra NRK med den unge damen på skolebesøk.

Nå lurer jeg fælt på hvor lang tid det vil ta før den første pastafarianeren vil kreve å få bære sitt religiøse hodeplagg som del av politiuniformen. En grunnregel bør være at hvis en er for religiøs til å legge fra seg hijaben eller andre religiøse symboler i garderoben, da er en for religiøs til å bli politi. Politiet skal være helt nøytrale og kun representere Norges lover, ikke individuelle politifolks personlige politiske og/eller religiøse oppfatninger.

Mer utfyllende om dette skrev jeg for tre år siden. Utrolig at dette ikke er gravlagt ennå. Og sånn passelig relevant til dette, min knusing av argumentene for burkaforbud finner du sånn omtrent her.

Jeg hengte meg i går på en på en diskusjon Twitter om assistentlæreren som prøvde tvinge noen muslimske elever til å klappe en gris, og ble truet med politianmeldelse. For å illustrere et poeng overfor en kvinnelig, muslimsk journalist, om at muslimer gjennom sin religiøse praksis gjør seg selv fremmede i samfunnet ved slike særheter, fortalte jeg om da fruen og jeg nylig spankulerte fra Oslo S til Bussterminalen med vår ekstremt ufarlige lille mops, og med det skapte panikkstemning blant en rekke muslimske barn, og noen voksne, vi møtte på vår vei.

De nøyaktige ordene jeg brukte var: - Nuvel. Når vi er ute med bikkja, og treffer muslimske damer pakka inn som spesialaffall [sic], med unger som blir helt ville av panikk i blikket når de ser mopsen vår, er ikke min første tanke “Dere er akkurat som oss!”.

“Innpakket som spesialavfall” var i dette tilfellet mulig å tolke på to måter, enten som en beskrivelse av noe som er pakket godt inn, eller som en sammenligning av muslimske kvinner med avfall. Intensjonen med budskapet var selvfølgelig å beskrive noe som er godt innpakket. Den andre tolkningen hadde ikke engang slått meg da jeg skrev ordene. At jeg skulle kalle muslimske kvinner for avfall er for meg så absurd å se for seg at jeg ikke engang tenkte på det som en mulig tolkning. Men, det var den tolkningen min motdebattant gjorde av utsagnet mitt. Det var hån. Respektløst. Over streken. Selv ikke engang en forklaring av hva jeg egentlig mente hjalp, min motdebattant trakk seg fra ordvekslingen, og avfølget meg på Twitter. På grunn av en misforståelse. På grunn av at noe jeg skrev ble tolket i verst tenkelige mening, selv etter at jeg forsøkte å oppklare misforståelsen.

Dette er selvfølgelig en liten fillesak. At noen ikke vil diskutere med meg er helt greit. At noen vil avfølge meg på Twitter er også helt uproblematisk. Men, denne lille hendelsen er imidlertid også som et destillat av ett av hindrene for en nogenlunde saklig debatt om islam og muslimer i dagens Norge, og derfor blir den interessant å blogge om; demoniseringen av de med feil meninger. Mener du ikke riktig er skrittet over til karaktermorderiske ord som islamofobi, respektløs, rasisme, fremmedfrykt veldig kort for ens meningsmotstandere. Man skal være veldig forsiktig med hva man sier om islam i dagens hysteriske debattklima, om man ikke ønsker å bli diagnostisert som spedalsk.

Et annet, og veldig ekstremt, tilfelle av dette har jeg støtt på i noen debatter om Mohammedkarikaturene med en ellers trivelig og fornuftig Klassekampenjournalist. Vedkommende har forklart meg flere ganger, eksplisitt, at intensjonen med karikaturene, altså hva de som lagde og publiserte dem egentlig mente er helt irrelevant. De er rasistiske allikevel. Fordi noen har subjektivt tolket dem dithen.

Dialog er et av de mest brukte buzzwords blant De gode i vårt samfunn. Men dialog innebærer også at man gir sin dialogpartner the benefit of the doubt. At man ikke hopper rett på den verst tenkelige mening i ens dialogpartners budskap, at man prøver å sette seg inn i hva ens dialogpartner forsøker å si, og ikke klamrer seg til ens egen misoppfatning av utsagn. Gjør man det kan det aldri bli noen dialog, og vi vil aldri komme oss videre fra skyttergravskrigen.

Det jeg forsøkte å si var at jeg opplever muslimer som fremmede, som veldig annerledes meg. Jeg er en etnisk norsk nordmann, født og oppvokst i Norge. Et land der det overveldende flertall av befolkningen er veldig lite religiøse av seg. For en tid tilbake så jeg en undersøkelse som viste at så få som ca. 30% av de spurte ville karakterisere seg som religiøse. Den jevne nordmann i gata er, sannsynligvis, agnostiker eller har en veldig begrenset tro på den lutherske kristne gud, eller et noe der ute, ett eller annet sted, og går kanskje i kirken på maks et par-tre ganger i året, på julaften og i vielser, begravelser og lignende . Jeg vil påstå at for de aller fleste av oss er virkelig religiøsitet, religiøs tro så sterk at den går ut over en slik ullen, personlig greie, noe fremmed. De fleste av oss er vokst opp med forskjellige små religiøse grupper, som Jehovas vitner, Smiths venner, eller andre sterkt troende grupperinger rundt oss. Men de har alltid vært på en armlengdes avstand. De har alltid være annerledes og forskjellige fra oss andre.

Mainstream islam er annerledes enn mainstream kristendom i Norge, og minner mer om disse små, sterkt religiøse grupperingene. Bønn fem ganger om dagen, religiøs klesdrakt, avholdenhet,  kjønnssegregering, forskjellige grader av villet segregering fra samfunnet rundt. Jeg sier ikke at alle muslimer passer inn under disse karakteristika, men mange gjør det. Ikke be meg tallfeste mange, det er et vagt uttrykk jeg bruker for å beskrive mitt inntrykk av situasjonen, heller enn å være en nøyaktig, tallfestet beskrivelse av virkeligheten. Men som eksempel kan jeg trekke fram at det sikkert skal godt gjøres å finne en moske i Oslo der menn og kvinner ber side ved side.

Det er min påstand at den jevne nordmann i gata har et noe anstrengt forhold til sterk religiøs tro. Vær så snill og ikke krev tallfesting og dokumentasjon, vi er fortsatt på denne uttrykk-for-inntrykk-greia, som man i blant kan bruke heller enn kalde, harde tall for å drøfte ting mer generelt. Man har et anstrengt forhold til sterk religiøs tro fordi det er annerledes. Det er andre sosiale koder som gjelder, et gap i kulturell tilhørighet som er veldig vanskelig å skritte over. Og, helt ærlig, en del av dette er et gap jeg ikke har noe lyst til å skritte over. Man blir vant til å ha folk som er annerledes rundt seg, men det er enkelte ting jeg ikke har noe lyst til å bli vant til, fordi jeg synes de er veldig uheldige og skumle.

Jeg vil ikke bli vant til at små barn løper i panikk når jeg går forbi dem med min ekstremt ufarlige mops, fordi foreldrene deres har lært dem at hunder er urene, jeg vil ikke bli vant til kjønssegregering, jeg vil ikke bli vant til at kvinner skal dekkes til, jeg vil ikke bli vant til irrasjonelle religiøse påbud om dette og hint. For jeg liker det ikke. Jeg er ikke glad i organisert religion, spesielt ikke religioner som krever blind tro og underkastelse, som legger begrensninger på den troendes livsutfoldelse på irrasjonelt vis, som for meg ikke ser ut som annet enn et middel for å gjøre de troende lettere å kontrollere. Og lignende syn som dette er det veldig mange nordmenn som har. Vi har gjennom historien sett for mange eksempler på hvor mye galt som kan komme av slik sterk religiøs tro, og nærer derfor en sunn, narturlig skepsis til slikt. De som har lest litt på denne bloggen vet at jeg skriker og bærer meg når noen vil begrense religionsfriheten med lov og makt i hånd, som f.eks. burka- og minaretforbud, men det betyr ikke at jeg på noen måte skal være forpliktet til å like burkaer.

For meg er islam fremmed. Og det vil islam fortsette å være for meg og veldig mange andre. Som sagt er det også en del ting med islam og muslimsk praksis jeg ikke liker. Allikevel er jeg ikke noe dårlig menneske på grunn av det. Jeg er ikke islamofob eller rasist. Jeg lider ikke av fremmedfrykt. Jeg, og mine meninger, kan ikke på noen som helst måte kobles til Anders Behring Breivik noe mer enn en random muslim kan kobles til Osama Bin Laden.  Å se på folk som er veldig annerledes en selv som fremmede er ikke noe farlig eller skummelt. Man kan helt fint sameksistere i harmoni så lenge man følger Kardemommeloven. Vi må komme oss bort fra denne avfeielsen av folk som ikke omfavner islam og muslimer med åpne armer som tankeforbrytere og spedalske, ellers vil slike som meg bare bli mer distansert fra de politisk korrekt og muslimene. Jeg kan godt drikke te med en muslimsk familie om noen absolutt vil at jeg skal gjøre det, jeg spiser lønsj med en muslim hver eneste dag uten å ha tatt nevneverdig skade av det, om det hjelper, bare ikke demoniser meg. Prøv med litt åpenhet, toleranse, empati og dialog i stedet. Så kanskje vi får et bedre og mer harmonisk samfunn til slutt.

Sagt om dette innlegget:
- Det er raka rør. Spesialavfall er spesialavfall. (Henrik Lunde).

Det er artig når en og samme sak viser hvor hykleriske folk på alle sider er av politikken er. Et godt eksempel er kontroversen rundt Kringkastingsorkesterets samarabeid med svartmetallbandet Dimmu Borgir.

– Vi betaler lisens til NRK og til Kringkastingsorkestret og da bør de ha en viss standard. På deres egen hjemmeside skryter de av å være «ditt og mitt orkester». Men jeg ønsker ikke at «mitt» orkester skal promotere satanrock og drap og voldtekt av kristne, sier den å så krenkede KrF-eren Rebekka Rossland til Bergensavisen.  Men for denne dumme dama er det selvfølgelig greit at hennes egne “hellige” tekster er promoterer drap, folkemord, vold mot barn og andre groteske overgrep mot folk med feil meninger og livsførsel. Det er ikke krenkende for henne, så det er selvfølgelig greit for lille frøken Egotryne fra Kristelig Hyklerparti at dine og mine skattepenger går med til å finansiere faenskapen.

Kommunistkjøterne i Rødt stiller gjerne opp i artikkelen og bjeffer litt mot kristenhykleren. Det spiller for dem ingen rolle at hun subjektivt føler seg krenket, må vite. – KrF har helt tydelig en mangelfullt utviklet kunstforståelse. Det er ikke nytt at svartmetall-sjangeren bygger på satanist-estetikk. Det betyr jo ikke at sjangeren som sådan dyrker satan, sier den utskremte Rødtkjøteren.  Bjeff, bjeff. Nei, det betyr jo ikke det. Men hvis Rossland hadde vært muslim, og subjektivt følte seg krenket pga… tja, en karikaturtegning kanskje, ville saken stilt seg litt annerledes, ville den ikke? Da hadde ingen tenking og kontekstualisering vært nødvendig, da kunne man bare funnet fram rasiststempelet med en gang, og skreket og hylt.

Jævla hyklere. Hele jævla gjengen. Jeg veit at dette innlegget kommer til å bli lest av folk som er enig med en av de ovennevnte hyklerne, kan ikke dere forsvare hykleriet, vær så snill? Prøv å forklare hvordan denne kortslutningen oppleves fra innsiden.

FrPs Morten Myksvoll redder dagen i artikkelen.  – Jeg tror ikke at det finnes mange som vil detaljstyre NRKs aktiviteter. Liker en ikke det en ser, kan en skifte kanal. Kulturaktører, enten de er fra Dimmu Borgir eller Kringkastingsorkesteret, kan ikke tenke på at de ikke skal støte noen. Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket, sier han. Myksvoll er en bra kar. Synd at partiet hans ikke er like liberalistisk som ham.

Hos Hablogg kom jeg over denne fantastiske visjonen for idrett i Det nye Norge.

– Nye haller må kanskje ha egne bønnerom som kan brukes i en treningssituasjon eller andre sammenhenger. Vi vet at muslimske jenter må ha egne garderober. Vi må få øynene opp for at unge som i dag søker seg til idretten, har med seg en helt annen kulturbakgrunn enn det vi har vært vant til. Da er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at vi må tilpasse oss den nye tida, sier Vidar H. Noreng, daglig leder i Furuset allidrett.

Segregering er det nye inkludering. Fortiden er den nye framtiden.

http://www.liveleak.com/e/144_1312416192

>Det franske niqab- og burkaforbudet ble tirsdag vedtatt i senatet, og med det har våre hjemlige forbudstilhengere fått vann på mølla. Ivrigst blant disse er Fremskrittspartiet, et parti som kaller seg selv liberalistisk, men som bl.a. i denne saken viser seg som like kollektivistiske og kvinneundertrykkende som de venstreradikale “feministene”. Jeg vil her kveste de fire vanligste dårlige unnskyldningene argumentene for et slikt forbud.

1. Identifikasjon

Forbudstilhengerne peker på at det er viktig å kunne identifisere sine medmennesker. Burka kan brukes til å skjule ens identitet, slik at etterlyste går fri. Og hva med i barnehagen, hvem kan si sikkert om det virkelig er mammaen til lille Ahmed som henter ham, skjult under en diger burka? Og hva med bussjåføren, hvordan skal han kunne bekrefte at spøkelseskladden på månedskortet er den samme spøkelseskladden som spøkelseskladden som er på vei inn på bussen?

Så vidt meg bekjent sitter ikke en burka eller niqab støpt fast til kroppen. Det går an å ta den av. Jeg hører de gjør fantastiske ting med glidelåser, borrelås og nanorør om dagen, det går helt sikkert an å utvikle ny og moderne niqab- eller burkateknologi som gjør det mulig for en niqab- eller burkabærende person å, nær sagt, lette på sløret og vise politiet, barnehageassistenten og bussjåføren sitt sanne ansikt. Det er ingen grunn til at Ahmeds mamma skal forbys å bære burka eller niqab på grunn av dette, like lite som hun bør forbys å bære solbriller og caps og/eller hette.

Ja, jeg vet at krav om å løfte på niqaben eller burkaen i identifiskasjonsøyemed på ett eller annet tidspunkt vil medføre beskyldninger om rasisme, diskriminering og faen og hans oldemor mot en eller annen stakkars jævel (Som sannsynligvis vil bli dømt nord og ned av våre lokale kengurudomstoler. Men den fighten må vi nesten vente med til det er aktuelt, og vi kan i hvert fall ikke straffe uskyldige kvinner for muligheten for at det skal skje.

2. ALARM! TERRORFARE! ALARM!

En burka kan brukes til å kamuflere eksplosiver. Men det kan også en ryggsekk, en bil, et par sko, for ikke å snakke om også en god, gammeldags endetarm. Faktisk er jeg hellig overbevist om at både biler og ryggsekker, men forhåpentligvis ikke endetarmer, har blitt brukt oftere til å kamuflere eksplosiver enn burka. Skal vi forby biler og endetarmer? Eller tror du en terrorist som er overbevist om at han er i ferd med å få bolle 72 jomfruer vil ombestemme seg fordi han ikke vil få møte dem i burka? Lite hint: Det tror ikke jeg.

3. Burkabankran.

Burka har blitt brukt som kamfulasje under bankran. Gjesp. Det har også caps og solbriller, Darth Vader-kostyme, drag (nei, ikke sånn rask bil), og gaffatæjp. Skal vi forby? Et fordbud mot Darth Vader-kostyme ville i hvert fall være å gå for langt, et angrep på Star Wars-fanboys, en bitteliten og ekstremt patetisk minoritet. Banker vil bli ranet uansett så lenge det er fysisk mulig, og ranerne vil kamuflere seg på en eller annen måte, uansett hvor kjip du er mot mamsen til Ahmed.

4. Forbud mot å bære burka og niqab er frigjøring av undertrykte kvinner.

Dette “argumentet” er det sprøeste av alle. Selve rosinen i pølsa. Det er derfor jeg sparte det til slutt. Ved å ta fra noen friheten til å frivillig bære de klær de ønsker gjør man dem friere. Fjerning av frihet er frigjøring. Detaljstyring av klesdrakt er frigjøring. Høres nesten ut som noe Orwell kunne funnet på, gjør det ikke? Jepp, det høres også ut som noe de rødgrønne kunne funnet på, for ikke å snakke om Raudt, Ottar og alle andre venstreradikale “feminister”.

Dette “argumentet” maler alle muslimske kvinner i niqab og burka som viljeløse ofre, tvunget av sine menn til å bære undertrykkende klesplagg. På nøyaktig samme vis som de venstreradikale “feministene” maler alle kvinner som deltar i prostitusjon eller stripping, eller velger unger og praktisert heimkunnskap framfor utdanning og arbeid, eller velger annen livsutfoldelse som “feministene” selv ikke liker, som viljeløse ofre for kapitalismen og det globale patriarkatets bla-bla-bla. Jeg skjønner at de gjør det. De er kollektivister som har lest alt for mange bøker der folk blir redusert til maskiner som ikke er annet enn en manifestasjon av forfatterens subjektive tolkning av verden rundt dem, uten fri vilje, og ikke minst uten rett til å selv få definere seg og sitt liv. Men at selverklærte liberalister som påstår at de tror på individets eierskap til eget liv, egen kropp og egen arbeidskraft skal kunne se det på samme vis, bare i en annen sak? Å at de så skal gjøre de de mener er ofre til kriminelle? Nei, dette er det bare én ting å si til: Æsj!

Jeg blir forresten nødt til å si én ting til om det. Å innføre et forbud er å innføre et tvangstiltak. Lovene er ikke en samling gode råd om hvordan man skal leve livet livet sitt, de er en samling skrifter som forteller når statens voldsapparat kan, og skal, gripe inn i ens liv med tvangstiltak. Tiltak som til syvende og sist er støttet opp under av statens vold. For liberalister er dette ganske viktig, det er ikke legitimt å bruke vold og tvang mot andre helt uten videre. Man kan ikke bare sette i gang med tvangstiltak overfor noen fordi de lever på en måte man selv ikke liker. For en liberalist å legitimt utøve den implisitte vold og aggresjon et forbud i sin blotte natur egentlig er, må det være som respons på en av annen part initiert vold og aggresjon. Å bære burka eller niqab kan ikke på noen som helst måte tolkes som vold og aggresjon. Det er ikke en handling som på noen måte fører til skade på andre, i motsetning til kidnapping, terrorangrep eller bankran. Altså er det ikke legitimt å bruke statens voldsapparat mot burkabærende kvinner. Å kle seg i niqab eller burka er ikke en reell forbrytelse mot noen, altså er det en handlig som ikke kan kriminaliseres.

En sosial eller kulturell forventning om å bære burka eller niqab, om så konsekvensen for å ikke gi etter er sosial utstøtelse, kan heller aldri noensinne bli tolket som vold og aggresjon. Vi har alle sosiale og kulturelle forventninger til hverandre, hvorav en hel del vil kunne medføre en eller annen form for sosial konsekvens, som f.eks utstøtelse, ved brudd. Å sette en strek gjennom alle disse og erklære at “Her, og akkurat her, går grensen for når en sosial eller kulturell forventning tråkker over grensen til å bli en aggressiv handling!”, vil være en umulig oppgave som aldri vil bli annet enn et uttrykk for grensesetterens personlige smak. En urimelig sosial eller kulturell forventning, noe jeg mener forventninger om niqab eller burka er, er et sosialt problem, som må løses i minnelighet uten at man tyr til vold og aggresjon gjennom statens voldsapparat. Blir en kvinne utstøtt av sin familie får man heller gi henne den støtten hun trenger, og i sin tur støte ut familien.

Den eneste legitime bruk av statens voldsapparat i forbindelse med niqab- eller burkabæring vil være mot den som forsøker å tvinge noen til å bære slike klesplagg. Som i alle andre typer saker må man behandle hver sak individuelt, og for en domstol bevise hinsides en hver rimelig tvil at en reell trussel om vold ligger bak forventningen om niqab- eller burkabæring. Å være et rasshøl er ikke en forbrytelse. Selv rasshøl skal kunne forvente at de allmenngyldige rettstatprinsippene vi her i Norge angivelig holder så hellig også skal gjelde for dem.

5. Og da kommer vi til det femte punktet på min ekstremt gjennomtenkte fire punkts liste over såkalte argumenter for forbud mot burka og niqab: Integrering.

Kjære FrP-er, hvordan i alle dager skal du lykkes i å integrere kvinner du selv har utdefinert som viljeløse ofre, objekter i egne liv, og gjort til kriminelle på grunn av deres egne valg av klesdrakt? Hvordan? Hvordan skal du få folk du hvis privatliv du har invadert til å stole på deg? Hvordan skal du få personer hvis religiøse og kulturelle uttrykk du har forbudt i det “offentlige rom” til å ønske å bli en del av samfunnet? Jeg tror ikke du vil klare det. Du vil bare skape et fiendebilde av deg selv og oss andre “medlemmer av majoriteten”.

>Siste masekopp ut i kampanjen for å framstille Norges muslimer som en gjeng med sutrete drittsekker vil behandles etter andre regler enn de vantro, er Nazneen Khan-Østrem, som har begått et stygt personangrep på Per-Edgar Kokkvold. Hans forbrytelse? Å forsvare ytringsfriheten mot religiøse fundamentalister som vil kaste folk i fengsel for ytringer de ikke liker.

- Vi er for ettergivende overfor islamismen. Retten til å fornærme biskoper og imamer er helt sentral for vår livsform. Jeg er bekymret. Vi behøver noen som våger å si i fra, som tør å si til de fredelige, anstendige muslimer at de er nødt til å ta et valg, at ytringsfrihet er prisen de må betale for å dyrke sin tro her i landet. Liker de det ikke, får de reise, sa Kokkvold til A-magasinet i 2008. 

Et ønske at folk som er mot en så fundamental rettighet som friheten til å ytre seg uten å bli utsatt for voldelige represalier skal reise fra landet, bør vel de aller fleste kunne stille seg bak, eller i det minste akseptere som legitimt. Men det kan ikke Khan-Østrem. Hun mener at utsagnet er oppsiktsvekkende, og spør hvor de skal reise hen, de stakkars muslimene med norsk statsborgerskap som vil kaste folk som ytrer ting de ikke liker i fengsel, samt de etnisk norske som sympatiserer med dem. Nå skal ikke jeg svare for Kokkvold, men etter mitt syn kan de reise hvor pokkern de vil, så lenge det er langt unna der jeg bor; i tid, rom, eller begge deler. Det er nok av diktaturer rundt om i verden der folk ikke har lov til å ytre seg fritt om religion og politikk. Mange av disse landene er til og med muslimske.

Andres frihet til å begå ytringer vi ikke liker er prisen vi ALLE må betale for å selv kunne ha den samme friheten. Khan-Østrem må gjerne angripe ytringsfriheten og Per-Edgar Kokkvold, med ord, så mye hun bare vil uten å utsettes for voldelige represalier, eller trusler om sådanne. Verken av individer eller av staten. Kokkvold og vi som er for ytringsfrihet må bare akseptere det, det er prisen vi må betale for selv å nyte godt av den samme friheten. På samme vis må muslimene betale den samme prisen. Det er det en god del av dem som ikke vil. I februar marsjerte tusenvis av muslimer gjennom Oslos gater og krevde fjerning av ytringsfriheten gjennom gjenoppliving av blasfemiparagrafen. Det er disse Nazneen Khan-Østrem mener det er fordomsfullt å be reise fra landet. Ja, det er oss mot dem, som hun skriver i innlegget sitt. Det er oss som elsker frihet og modernitet, mot dem som elsker totalitære tyranner som slenger feil tenkende i fengsel. Khan-Østrem har valgt side. Feil side.

En kuriositet som er verdt å nevne, er at en av Kokkvolds andre forbrytelser er å omtale muslimer som muhammedanere.

-Alle med et minimumskjennskap til islam vet at muslimer ikke tilber Profeten. Ved å benytte en slik betegnelse posisjonerer Kokkvold seg inn i en verden som gir assosiasjoner til Tintin, hottentotter og negre. En mann som uttaler seg på vegne av norske journalister kan ikke tillate seg å være så uvitende, skriver hun.

Ut fra det helvetes rabalderet rasende muslimer satte i gang etter trykkingen av karikaturene av Muhammed å dømme, virker det som muslimene tilber Muhammed. De hadde ikke gjort det om de visste hvor mye vi elsker vår profet, uttalte en eller annen muslim seg om den saken. Når noen elsker en profet så mye at de fullstendig mister hodet om noen tegner ham, er det sannelig ikke rart om folk tror at de nettopp tilber nevnte profet som en gud. Forbudet mot å avbilde Muhammed skal han så vidt jeg har forstått ha etablert nettopp fordi han ikke ville tilbes som en gud. Det fullstendig irrasjonelle raseriet viser ate profetens ønske ikke har blitt overholdt. Muhammed er som en gud å regne, hvorfor skulle ellers fundamentalistene kreve gjenoppliving av nettopp blasfemiparagrafen, blasfemi betyr gudsbespottelse, for å beskytte sin stakkars profet mot pennen? Jeg vil fra nå av omtale muslimer som muhammedanere. Det er mer ærlig.

Jeg klarer ikke avslutte dette innlegget uten å ta tak i Khan-Østrems sammenligning av ordene muhammedaner og neger. Det er mulig at ingen lenger bruker ordet neger i det ekkokammeret av politisk korrekthet som Khan-Østrem bor i, men tro det eller ei; en hel haug med vanlige folk i Norge bruker fortsatt dette ordet. Det er fortsatt et helt nøytralt ord som kan brukes med negativt, positivt eller nøytralt fortegn, akkurat som alle andre betegnelser, uansett hva kjepphestriddere som Khan-Østrem sier. Om man vil uttale seg rasistisk kan man like enkelt gjøre det ved å bruke ord som afrikaner, norskafrikaner, afrikansknordmann eller hva det enn måtte være som er kosher i disse dager. Kjipe holdninger til andre mennesker forsvinner ikke av å angripe tilfeldig valgte ord i språket. Slike angrep bidrar faktisk tvert i mot til å sementere og skape slike kjipe holdninger. Akkurat som slike irrasjonelle angrep på lissomrasisme som det Khan-Østrem har begått på Kokkvold sementerer og skaper ekte rasisme.

>To minutters gange unna Ground Zero, der kanskje et par-tre hundre muslimer ble drept i et terrorangrep begått av islamister i 2001, skal det bygges et muslimsk kultursenter som skal inneholde bl.a. basketballbane, treningssenter, teatersal og en moské. Dette har avstedkommet en gedigen krangel som får meg til å ville gråte og le samtidig. En kampanje har blitt satt i gang av en bunke republikanere som mener at dette byggingen av dette kultursenteret vil være en utillatelig krenkelse mot de et par-tre hundre muslimene som døde i terrorangrepet.

Nei, haha, fra spøk til revolver, disse fjollekoppene bryr seg nok ikke nevneverdig om at også muslimer strøk med da Muhammeds staute fortropp tok med seg 3.000 andre i deres audition for evig liv. For disse er tydeligvis alle muslimer på en eller annen måte kollektivt ansvarlige for det som skjedde for snart ni år siden, sikkert også de par-tre hundre som strøk med. Så en hver antydning til muselmenn i nærheten av Ground Zero er å spytte på ofrene for terrorangrepet. Dem om det. Det fortoner seg selvfølgelig helt uvirkelig på oss fornuftige, velutdannede, sekulære nordmenn, at et slikt kollektivt ansvar kan legges på så mange forskjellige individer som så vidt vi vet aldri engang har tatt en flytime.

Nei, nå tuller jeg visst igjen. Dette kollektive ansvaret, arvesynden, er vi jo ganske gode på her i Norge også. Særlig ute på venstrekanten. White guilt. Er du en hvit mann, for eksempel, så er det greit å diskriminere mot deg, og f.eks. ansette en person med mer passende kjønn/rase/hudfarge/whatever i stedet. Så lenge man kaller det positiv forskjellsbehandling, eller kvotering da, om man nå absolutt må. Rett og slett fordi du har arvet ansvar for rasisme og diskriminering i kraft av din penis og hudfarge, uansett hvor fantastisk person du selv enn måtte være.

Men nå har jeg rota meg ganske så langt ut på viddene. Som jeg antyder i overskriften er det moskéer og karikaturer jeg vil skrive om i dette innlegget, ikke arvesynd. Her i Norge har jeg lagt merke til en morsom liten detalj blant de som mener noe offentlig om denne moskéen, som ikke egentlig er en moské per se, men et kultursenter som bl.a. inneholder en moské. Men altså, det jeg legger merke til om de som mener noe offentlig om dette kultursenteret, er at mange av dem også var ute og mente noe offentlig om karikaturene av Muhammed. Og da sto de samme på hver sin side, men de sto på den andre siden relativt til hvor de står i forhold til kultursentermoskéen. Altså, det ble vanskelig. La oss forenkle.

La oss se på de to gruppenes posisjon relativt til hverandre under karikaturstriden;

Gruppe 1: For karikaturtegninger, påberoper seg ytringsfrihet.
Gruppe 2: Mot karikaturtegninger. Mener ytringsfrihet ikke gjelder “krenkende” ytringer.

Så de samme gruppene under kultursentermoskéstriden:

Gruppe 1: Mot moskékultursenter, mener man ikke har rett til å bygge “krenkende” moskéer.
Gruppe 2: For kulturmoské, påberoper seg religionsfrihet, toleranse osv. osv.

Ser du det jeg ser? Er det ikke artig? Det er lissom de samme folka, som krangler om nøyaktig det samme, bare at de nå har skifta side. Jeg har selvfølgelig forenklet en smule for å gjøre det enklere å se, du kan si at jeg på en måte har karikert gruppene og deres standpunkter for å tydeliggjøre poenget mitt på satirisk vis. Håper ikke noen blir krenket av det, ellers får jeg vel en haug med sinna moskébasketballbanetilhengere/ -motstsandere på døra etter hvert.