Arkiv
Åh, så krenket, så krenket!
Nylig gikk Torstein Lerhol, en ung, sterkt funksjonshemmet mann, ut i VG og fortalte at unge folk som uføretrygdes for småting, og folk som går arbeidsledige fordi de ikke får drømmejobben med en gang, gjør ham forbannet.
Slikt kan man ikke si i et land der det vrimler av svake grupper som blir krenket bare noen åpner kjeften. Ledelsen i organisasjonen Mental Helse Ungdom rykket ut mot denne tankeforbryteren. Lerhols utspill var:
* Arrogant.
* Kunnskapsløst.
* Stigmatiserende.
* Destruktivt.
* Å stemple folk som late og udugelige.
* Beskrivelse av en gruppe.
* Grovt generaliserende.
* Gjenspeiler ikke virkeligheten.
* Ville gjort livet vankelig for folk (Om han fikk jobb i NAV).
* Å sparke nedover.
Phew. Mye ull ut av ett lite ord. I stedet for å forsøke å gå i dialog. i stedet for å kommunisere med Lerhol, i stedet for å forsøke å finne ut av hva han egentlig mente med småting før de åpnet kjeften, valgte disse pressgruppefolkene å bare gå ut fra at Lerhols uttalelse var et angrep på dem og dem de formodentlig representerer. Dermed tar de det for gitt at det bare er å sette i gang å karakterdrepe Lerhol, og løsne av en skur av stråmannsargumenter og personangrep mot en sterkt funksjonshemmet ung mann, som etter hva jeg leser om ham å dømme er en helt fordi han nekter å, pardon the pun, legge seg ned, og gi opp, hvis eneste forbrytelse var å si et ord de ikke liker.
Lerhol nevnte ikke Mental Helse Ungdom, han nevnte ikke de fordømte idiotene Adrian Tollefsen og Adrian Lorentsson, han nevnte ikke mentalt syke med ett eneste ord! Han deltok i kommentarfeltet og fortalte litt mer om hva han mente, han deltok i nettmøte med VG på fredag. Ingenting av dette interesserte de fordømte idiotene fra Mental Helse Ungdom, det later til at det eneste som har betydd noe for dem er å få sitte på høy hvit hest og være moralsk forarget, og Ååååh, så KRENKET!, i avisen.
Hvis Mental Helse Ungdoms så lett krenkelige ledelses formål er å stigmatisere sin egen gruppe som en gjeng med fordømte sutrepaver, så gratulerer; mission accomplished.
Og VG, hvorfor slapp dere til disse rævnissene? Er dere ikke forpliktet av Vær varsom-plakaten til å beskytte slike folk mot seg selv?
>Otto Jespersen, det egentlige offeret.
>Otto Jespersen framførte en monolog som raljerte med medias intense behov for å føle sterkt for dyr, og brukte holocaust som illustrasjon, det verst tenkelige eksempelet der en slik vinkling kunne brukes. Han gjorde ikke narr av holocaust, han fremmet ikke jødehat, han gjorde nøyaktig det motsatte. For dette ble Otto Jespersen utsatt for en mediastorm, der såkalt krenkede kom med de groveste beskyldninger som tenkes kan i det norske samfunn, beskyldninger om antisemittisme. Den ene særinteressegruppe etter den andre spratt fram fra treverket, og korsfestet Jespersen. Han ble sågar anmeldt til politiet.
Så var det tid for Jespersens neste monolog, og som en åpenbar reaksjon på de grunnløse og forferdelige beskyldningene tok han helt av og presenterte det som er av jødestereotyper. Hva motivasjonen hans var for det er det kun han som vet, men det virker veldig sannsynlig at han mente han like godt kunne gi de krenkede valuta for pengene. Korsfestet var han uansett, og noe mindre korsfestet ville han uansett aldri kunne bli. Når man først har havnet i krenkelsesfundamentalistenes søkelys har henrettelsen allerede funnet sted.
Pressens Faglige Utvalg hadde nå muligheten til å gjøre en modig beslutning i den offentlige debatts tjeneste, men de valgte å gi etter for krenkelsesfundamentalistene. De kunne valgt å sette Jespersens andre monolog i sammenheng, som en reaksjon på de grufulle beskyldningene han allerede hadde blitt utsatt for, men de valgte å være politisk korrekte og uendelig feige. Nåde den som uskyldig får særinteressegruppenes pekefinger på seg, han skal enten holde kjeft eller ta offentlig selvkritikk for sin tankeforbrytelse. PFU har sluttet seg til det politisk korrekte verdensbilde der den krenkedes subjektive oppfatning av en ytring er det eneste som spiller noen rolle, der virkeligheten ikke har noen plass, kontekst er ukjent og ytrerens egentlig mening ikke er relevant for debatten. Et aldrialdriland der ingen noensinne trenger å bli voksne.
