Arkiv
Lysbakkens “uheldige signaler” til innvandrerkvinner.
SVs sjefsinkludator Audun Lysbakken har i den senere tid vært veldig opptatt av at man ikke skal sende “uheldige signaler” til minoritetsmennesker, faktisk i den grad at han har utarbeidet en liste over hvilke ting det er greit å si om våre nye landsmenn, og hvilke ord og begreper som “sender uheldige signaler”. Det han derimot ikke er så veldig bekymret over, er hans egne “uheldige signaler” i forbindelse med kontantstøttestriden. I et blogginnlegg skriver han at “har bidratt til å holde mange, særlig kvinner, utenfor jobb”. Hvilket signal er det egentlig Lysbakken sender her? Anser han kvinner som benytter seg av dette tilbudet som voksne, myndige subjekter i eget liv som selv velger å benytte seg av dette tilbudet? Neppe, “bidrar til å holde mange, særlig kvinner, utenfor jobb”, kan ikke tolkes som noe annet enn en degradering av disse som velger å være hjemme med egne barn. De reduseres til ofre for eksterne krefter som “holder dem utenfor jobb”. Vi vet hvem han snakker om her, det er selvfølgelig innvandrerkvinnene, kan vi lese videre i innlegget hans. Kontantstøtten virker negativt på både integrering og likestilling. Hva Lysbakken egentlig sier er klart som glass, innvandrerkvinnene blir undertrykt og holdt hjemme. Hvem blir de så undertrykt av? Sine menn? Sin kultur? Staten og kapitalen? Lysbakken utdyper ikke, han bare “sender signaler”, “uheldige” sådanne. Innvandrerkvinner er i sjefsinkludator Lysbakkens verden per definisjon kun ofre som ikke gjør sine egne valg, en slags undermennesker som må ha velmenende sosialisters tvungne hjelp til å få leve gode liv, i hvert fall det som i vedkommende sosialisters øyne er gode liv, liv der de “dultes” til å ta de “rette” valgene. Multikultur og mangfold er vel og bra, så lenge det innebærer at kvinnene lever livene sine slik de velmenende, inkluderende, snille og gode sosialistene vil at de skal. Hvis ikke er de ofre, for patriarkat, kapital, kultur, diskriminering. Hva som helst, så lenge man kan lede dem inn på den rette sti. På en inkluderende og mangfoldig måte, altså.
Forholdsregler mot voldtekt? Bullshit. Feministenes reaksjon på dem? Også bullshit.
Ok, nå er jeg lei av den evinnelige krangelen om ansvar og forholdsregler som dukker opp i kjølvannet av hvert tilfelle av ordet voldtekt i media. Kan dere alle vennligst lese dette og så bevege dere videre i livene deres?
1. Råd om forholdsregler for å minimere risiko for voldtekt er ikke et “angrep på kvinners bevegelsesfrihet”.
Såkalte feminister reagerer så godt som alltid pavlovsk ved å anklage alle som gir kvinner råd om forholdsregler kan ta for å unngå voldtekt, med ovennevnte beskyldning. Å råde folk til å låse døra si før de drar på ferie er ikke å “angripe huseieres bevegelsesfrihet”. Å rådgi folk om å ikke si på Facebook at de reiser på ferie, for ikke å varsle evt. innbruddstyver om at huset er tomt, er ikke å “angripe feriereisende Facebookbrukeres ytringsfrihet”. Dere tillegger noen en mening de ikke nødvendigvis har, og det avsporer debatten.
2. Rådene om forholdsregler for å minimere risiko for voldtekt er som regel veldig dårlige.
“X prosent av voldtekter skjer i Y situasjon, derfor bør kvinner unngå Y situasjon”, er det sedvanlige voldtektsfareminimerende råd velmenende rådgivere vanligvis kommer med. Desverre er disse rådene som regel bullshit. Hvor stor prosentandel av voldtekter som skjer når kvinner blir med fremmede menn hjem fra byen er irrelevant, det er den reelle faren for at voldtekt skjer i en gitt situasjon som spiller noen rolle. Ville du oppfordret folk til å ikke reise med fly fordi 100% av flyulykkene skjer mens folk reiser med fly? Selvfølgelig ikke! Hvorfor ikke? Fordi at sannsynligheten for at en flyulykke skal skje er veldig, veldig liten. På samme vis er sannsynligheten for å bli voldtatt om en kvinne går alene gjennom Grünerløkka, Grønland eller andre deler av Oslo veldig, veldig liten. Selv natt til søndag. Eller hvis hun blir med en fremmed mann hjem fra bytur. Det må ligge en reell risikovurdering som grunnlag for slike forholdsregler, og sannsynligheten for å bli voldtatt er uhyre liten. Selv om en kvinne drikker seg til blackoutets rand og løper kliss naken ned Karl Johan.
Dere tar feil alle sammen. Kan dere være så snille og roe dere ned snart?
Edit: Artig eksempel på forholdsregelfeilslutning brukt for å fremme egen politikk: “To av tre jenter som blir voldtatt var beruset da overgrepet skjedde. Også mange av gjerningspersonene er alkoholpåvirket”. Men hvor mange av de alkoholpåvirkede blir voldtatt eller voldtekstmenn? Om det sier historien intet, for bitte bitte små tall er ikke egnet for å pushe politikk.
Er jeg ikke like bra pappa som deg, Lysbakken?
Likestillingsminister Audun Lysbakken er igjen i media og skryter av hvilket fantastisk menneske han er som tok fire måneders pappaperm.
- Fordi jeg har hatt denne muligheten til å ha ansvaret for hverdagen hjemme, har jeg vært den som har hatt mest oversikt over de små tingene, som bleier og klær. Dermed har jeg gått fra å være assistent til medsjef. Jeg har fått bli like viktig i Auroras liv som det mammaen er, sier SV-ministeren til Foreldre & Barn.
Good for you. Men kanskje ikke like godt for oss som blir nektet pappaperm fordi vi faller gjennom kriteriene til makthaverne som liksom er så opptatt av likestilling. Som fulltidsarbeidende skattebetaler fikk jeg bare fingern i trynet fra spleiselaget velferdsstaten da jeg ville ha pappaperm i fjor, fordi min studerende samboer ikke hadde jobbet de siste seks (eller ti?) månedene før fødselen. Denne behandlingen er det jeg får for å betale store deler av min beskjedne lønn i skatter og avgifter. Og så må jeg i tillegg tåle det selvgode trynet til Audun Lysbakken som ved en hver anledning skryter av hvor fantastisk god far han er, og hvor utrolig kule han og hans regjeringspartnere er mot Norges fedre. Denne gangen sier han til og med at vi som på grunn av de diskriminerende drittreglene ikke får denne velferdsgoden er dårligere fedre enn de privilegerte som Lysbakken selv: Fordi Lysbakken fikk denne muligheten er han like viktig i sin datters liv som moren, altså må vi som ikke har fått pappaperm være mindre viktige enn mødrene. Vel, takk skal du faen meg ha, likestillingsminister.
Lsybakken har tildelt seg selv et privilegie. Og det privilegiet må jeg betale for gjennom skatter og avgifter, selv om Lysbakkens inntekt sannsynligvis er i hvert fall tre ganger så stor som min. Så må jeg tåle Lysbakkens selvskryt i media, og nå til slutt antdyninger om at han er en bedre pappa enn meg. Vel, fuck deg Lysbakken. Fuck deg veldig mye. Fuck dere rødgrønne kontrollfriker som heller vil at tusenvis av fedre diskrimineres enn at noen potensielt kan ta ut pappaperm samtidig som barnas mødre er hjemme. Dere kan kjøsse meg langt oppi der sola aldri skinner. Dere hadde valget mellom to muligheter, enten å gi alle fedre lik rett til X antall uker betalt pappaperm, eller å lage et komplisert system som maksimerer deres mulighet til sosial kontroll, med den konsekvens at tusenvis ikke får en velferdsgode dere selv sier er utrolig viktig å få. Dere valgte, ikke overraskende, feil alternativ.
I stedet for å fortsette med det vanvittig provoserende selvskrytet bør Lysbakken holde kjeft. Helt kjeft.
>Hysteriske kvinnfolk!
>Hvis du setter fra deg bilen midt i byen, med ulåst dør og nøkkelen i tenningen, er sannsynligheten for at den skal bli stjålet mye større enn om du setter den i garasjen, låser døra og tar med nøkkelen. Dette er noe vi ser på som en selvfølge. Ingen leer et øyebryn om noen råder en til å ta med seg bilnøkkelen når en parkerer bilen.
Ei heller ble fruen og jeg sinna på noen da vi var i New York og ble rådet til å ikke dra til Queens, for å minimere risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse. Råd om hvordan man kan minimere en risiko pleier som regel å bli tatt godt imot, faktisk er det ikke sjelden risikoreduserende råd gjennom lovgivning gjøres obligatoriske.
Men én type råd om risikoreduserende atferd er tydeligvis helt uakseptabel i Norge; råd om hvordan kvinner kan redusere risikoen for å bli voldtatt. Er noen dumme nok til å ytre slike råd går de “feministiske” pitbuller til angrep. Plutselig er det ikke lenger et velment råd som har blitt gitt, det er et overgrep i seg selv, et forsøk på å krenke kvinners bevegelsesfrihet! Den ene hysteriske “feminist” etter den andre skriker over seg av fordømmelse og moralsk forargelse. Den velmenende, men kanskje litt dumme, personen som kom med rådet tillegges avskyelige holdninger, og påføres skyld og skam, blant annet ved å bli holdt ansvarlig for at enkelte mener at kvinner selv har skylda for voldtekt.
De hvinende “feminister” er i dag kvinnenes største fiende. De maler et bilde av kvinner som fullstendig irrasjonelle og hysteriske, og setter med det kvinnenes kamp for likeverd og likestilling mange, mange år tilbake. Om disse hysteriske kvinnfolk tilnærmet seg situasjonen rasjonelt, ville de reagert på de velmente rådene ved å peke på at den mikroskopiske risikoen for å bli voldtatt kanskje ikke er nok til å gjøre endringer i hvordan man lever livet sitt fra dag til dag. Som rasjonelle mennesker, ikke som en materialisering av de stereotypiske hysteriske kvinnfolk.
>Lysebakkens desperate løgn
>
Arbeiderpartiet og SVs har vært ute og badet seg til rosin, og Siv Jensen har løpt avgårde med klærne deres. En etter annen kommer de nå med desperate angrep på Jensen og FrP for å avlede oppmerksomheten fra at de er kliss nakne.
Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som oppstår naturlig i markedet.
Bør Norge innføre et apharteidsystem?
De senere års erfaringer viser at hvite, såkalt "etnisk norske" mennesker, hver eneste dag svever i fare: Fare for å bli utsatt for vår tids heksejakt, nemlig rasismebeskyldninger.
Slike beskyldninger kan ramme hvem som helst. For ikke så lenge siden ble min daværende arbeidsleder anklaget for rasisme av en av mine kolleger. Arbeidslederen hadde begått den feil å insistere på at min kollega, som tilfeldigvis kommer fra et land i Afrika, skulle gjøre jobben sin, i stedet for å gjøre noe annet. Selv har jeg blitt anklaget for å være rasist fordi jeg stiller meg sunt skeptisk til religionen islam, akkurat som jeg stiller meg skeptisk til religionen kristendom, religionen sosialisme og alle andre slike "fikse idéer". Som hvit i Norge er man aldri trygg, man kan når som helst bli anklaget for rasisme.
Som regel går det ganske uskyldig for seg, men dette tok en veldig alvorlig vending med saken der somalieren Ali Farah, som så mange andre før ham, ble rammet av en feilvurdering av to offentlige tjenestemenn. Saken viste at hvite, såkalt "etnisk norske" nordmenn, nå står i fare for å bli hengt ut i media uten lov og dom av alt fra ens "offers" kjæreste, til nåværende og tidligere ministere. Det finnes ingen krav til bevis for at det offentlige Norge skal kunne henrette ens rykte, faktisk snus bevisbyrden opp-ned i de merkelige domstolene, såkalte ombud, som er ansvarlige for å ta seg av slike saker.
Ingen vil bli beskyldt for å være rasist. I beste fall er det ubehagelig og skremmende, i verste fall kan det ende med trusler og vold fra privatpersoner eller statlige institusjoner. Siden dette ser ut til å bli en vedvarende fare, så bør staten ta grep og beskytte hvite, såkalt "etnisk norske", mot denne overhengende faren.
Et juridisk rammeverk som beskytter hvite mot å bli nødt til å interagere med afrikanere/svarte/negere/blåmenn*, bør innføres. Et slags preemptivt apartheidlovverk. Ikke basert på rasisme, kun et selvforsvar mot ubegrunnede karaktermord. En rasismebeskyldning kan få alvorlige konsekvenser, våre lovgivere må ta denne trusselene på alvor.
* = Velg det uttrykk du finner mest politisk korrekt, og lat som om du ikke ser de andre.
-Kvinner misbruker krisesentre
Nok en gang har en muslim med et visst tillitsvotum bak seg gått ut og vist hvilket mørke som ligger bak overflaten.
– Kvinner som kommer hit til landet, blir ofte smittet av den norske
kulturen, med søkelys på likestilling, alkohol, utfordrende klesstil og
rettigheter. Det er farlige greier og kommer i konflikt med de
tradisjonelle verdiene, sier Senol Karagøz, nestleder av Drammen innvandrerråd, og "sentralt medlem" i Det tyrkiske trossamfunn, til Drammens Tidende.
– Kvinner må tåle krangling og kjeft uten å måtte søke ly i et
krisesenter. Jeg hører om tilfeller der kvinner utnytter sentret bare
for å få lov til å gå ut på byen eller komme seg bort fra mannen.
Jeg stiller meg sterkt tvilende til denne mannens syn på kvinner. Som de fleste andre muslimer som går ut offentlig med veldig tvilsomme menneskesyn, så er denne mannen en representant for andre muslimer med et visst tillitsvotum.
Jeg tillater meg derfor å stille meg skeptisk til hvilket menneskesyn som råder blant Det tyrkiske trossamfunns medlemmer, Drammen innvandrerråds medlemmer, og de dette eventuelt måtte representere.
Borgervern mot vold mot kvinner?
Etter dagens VGs oppslag om drap på kvinner kan det hende at det blir litt fart i en av vårt samfunns viktigste og mest neglisjerte saker: Nemlig kvinners manglende rettssikkerhet når de trues av sine menn eller eks-menn.
Det er pussig at staten har mulighet til å forfølge en ufarlig kakekaster til Høyesterett, mens en vanlig kvinne ikke kan få hjelp ved trusler før hun er drept. Det later til at politiet ikke har kompetanse til annet enn opprydningsjobben når en mann har klikket.
Bør vi kanskje etablere et borgervern? Få i stand et telefonnummer truede kvinner kan ringe til, hvorpå en knasende kjekk gruppe med hevnere tar for seg husbonden og forklarer ham i klare ordelag nøyaktig hvilke problemer han vil få om ikke oppførselen bedrer seg betraktelig?
Jeg kan ikke se for meg annet enn at politi og Justisdepartement måtte ønske et slikt tilbud hjertelig velkomment, som en avlasting for dem i et sakskompleks de uansett ikke har noen kontroll over.
PS: Før noen forsøker å arrestere meg for å være ute i feministisk "ærend" i dette samfunnet jeg allerede har erklært som likestilt; dette gjelder ikke egentlig bare vold mot kvinner, men heller en hvilken som helst forbrytelse som rammer menigmann. Når en vanlig person behøver hjelp fra øvrigheta skjer en av to ting: 1. Vedkommende får ikke help, eller 2. Vedkommende får utilfredsstillende hjelp.
