Arkiv
Verdiløs debatt om angivelig hormonforstyrrende sminke.
I dagens Nyhetsmorgen var det debatt mellom en forbrukerombudmann som mener kosmetikk inneholder hormonforstyrrende sminke, og en bransjemann som mener den ikke gjør det. Forbrukerombudmannens omkved var “Miljødepartementet i Danmark, Miljødepartementet i Danmark”, kosmetikkmannens var “Internasjonale forskere, internasjonale forskere”. Forbrukerombudmannen mente det var på sin plass å være føre var, bransjemannen mente man allerede praktiserer føre var-prinsippet (Grøss, et begrep jeg hater minst like mye som nulltoleranse og nullvisjon). Forbrukerombudsmannen kunne stille opp med en app man kan skanne strekkoden på kosmetikk med, og få opp hvilke fy-stoffer produktet inneholder, bransjemannen mente dette var en ulovlig boikott av lovlige produkter.
Da programlederen satte strek for debatten var alle enige om at man ikke hadde kommet noen vei, og at det nå skulle være opp til oss forbrukere å være dommere. WTF? På hvilket grunnlag mener nå NRK at vi forbrukere selv skal være dommere? Skal NRKs lisensfinansierte monopolstilling som almennkringkaster være som et hjerneløst mikrofonstativ for aktører med jern i ilden til å hamre løs på hverandre med den ene logiske feilslutningen etter den andre? I stedet for å stille opp med et slik menings- og hjerneløs debatt, hadde det ikke vært bedre å gjøre litt fuckings journalistikk? Finne ut hva som VIRKELIG er tilfelle, finne ut hva forskningsliteraturen sier, presentere det for oss på en lettfattelig måte, i stedet for å kaste bort alles tid på pisspreik? Jeg trodde det var Dagbladets jobb å peise ut artikkel etter artikkel med helseskremmeartikler, og at NRK skulle være den seriøse aktøren som begikk kritisk journalistikk og kneipp der de kommersielle mediene bare driver med skandaler, løssalgsforsider og bløtkake.
Det kvarteret debatten varte ville vært mer nyttig brukt på Kindlen min og A Storm of Swords, som lå i lomma mens jeg prøvde å bli opplyst av samfunnets liksomseriøse radioaktør. My bad.
>Aftenposten, appen som ikke var noen app.
>
Ser du forskjellen?
“Ny app for iPhone, last ned gratis”, skryter Aftenpostens nettutgave. Spent på hvilke mediale innovasjoner for det 21. århundre Aftenposten hadde fylt denne appen til randen med, lastet jeg den ned i all hast. Stor var skuffelsen, men ikke overraskelsen, da appen de er så stolte av viste seg å være like verdifull og innoverende som et bokmerke til ap.no. Hvilket er nettopp det jeg byttet ut “appen” med i Nyhetermappen min ved første problem med å dele en sak på Twitter. Kanskje dere skal prøve igjen? Det er 2011 nå, kanskje jeg skal få lov til å kjøpe innhold av dere uten å måtte drasse med meg døde trær hele dagen?
>Hjemmet Mortensen mener de eier Apples App Store.
>Sigmund Clementz, prosjektleder for e-magasiner og mediebrett i Hjemmet Mortensen, har bestemt seg for at det er Hjemmet Mortensen som eier Apples App Store.
- Vi kunne ikke godtatt at Apple hadde nektet distribusjon av magasinet fordi de ikke likte bildene eller teksten. Her er vi, i likhet med andre medier, opptatt av at det er redaktørene som skal bestemme innholdet. Og vi ser at dette kan bli et tema der vi må ta en fight med Apple. – Vi som utgivere kan ikke godta at en tredjepart forsøker å styre innholdet i magasinene våre. Tenk om Narvesen hadde nektet å selge et av magasinene våre fordi de ikke likte innholdet
Mannens idioti er så blendende at jeg får vondt i hodet. Apple skal ikke komme her og komme her og være så frekke å tro at de har noen rett til selv å bestemme hva de skal selge i egen butikk. Nei, den retten har Hjemmet Mortensen. Og prøver de så er de da en tredjepart forsøker å styre innholdet i magasinene våre. Newsflash: Apple eier App Store, Narvesen eier kioskene sine. Om de ikke vil selge smøreriet deres, hvilken grunn de enn måte ha, så er det det opp til dem selv å bestemme. Dere kan skrive hva dere vil i bladet deres, men dere kan IKKE tvinge andre til å selge dem om de ikke ønsker. Apple er ingen overredaktør som redigerer bladet deres, men dere er faen skjære meg heller ingen overbutikksjef med rett til å bestemme utvalget i andres butikker. Hvordan fikk norske bladgauker denne merkelige idéen om at de er sjefen over alle sjefer og at universet går i bane rundt dem?
Snilleste Trond Giske "godtar" at aviser forsvinner
Den innpåslitne lille trønderjævelen Trond Giske viser seg fra sin rauseste side, i det han sier at vi må finne oss i at noen aviser ryker.
Selvfølgelig må vi det! At dårlig drevne aviser som folk ikke vil lese går dukken er en BRA ting. Innenfor økonomien kalles dette "kreativ ødeleggelse". Lite levedyktige bedrifter går dukken, og ressursene som ble opptatt av disse bedriftene kan brukes til mer fornuftige ting, noe som gjør verden til et bedre sted for alle. Framgang kalles det.
Hvis noen vil drive en avis må de klare å fenge sitt publikum i den grad at det faktisk vil betale det det koster å kjøpe produktet. For å klare det må man levere et produkt som er så godt at folk vil ha det, til en pris som er så lav at folk er villige til å betale den.
Det fins ingenting mer udemokratisk enn å bruke tvang for å inndra penger for så å dele dem ut til aviser folk ikke vil lese. Demokrati er folkestyre, at folk selv får styre. Når folket ikke engang får styre hvilke aviser de skal betale for, da er det ikke demokrati.
Altså, når Trond Giske dikterer hvilke aviser jeg skal betale for ved å TA penger fra meg for så å dele dem ut til aviser jeg IKKE vil lese, da er det ikke demokrati, det er DIKTATUR.
Enda en psykotisk Arbeiderpartipolitiker
Rolf Terje Klungland har bestemt seg for at han skal skape grobunn for flere aviser ved å innkreve moms slik at de samme avisene blir dyrere. Samtidig vil dette monstrøse kjøtthuet øke pressestøtten for å få til flere lokalaviser.
Fins det virkelig ikke en eneste Arbeiderpartipolitiker som har noe som helst grep om virkeligheten? Eller er det bare maktsyke ute og går?
Dagens helt: Journalist Nina Johnsrud
Foto: Sigurdsøn, Bjørn/Scanpix, stjålet fra nrk.no til fair use.
Nina Johnsrud jobber for en ekstremt dårlig drittavis, hun er allikevel dagens helt.
Som journalist har hun dekket mange store og profilerte saker. Det resulterte sommeren 2006 i at noen skjøt mot huset hennes. Johnsrud rullet seg ikke rundt på ryggen som en hund, men fortsatte i sitt virke. Nå har hun mottatt drapstrusler etter hennes dekning av Thorshovdrapet.
Johnsrud har vist et mot som bør stå som eksempel for oss alle. Jeg har sendt henne en e-post, alle andre som vil kan sikkert bli med på å spamme e-postkassa hennes på nina.johnsrud@dagsavisen.no med støtte.
South Park tar for seg heksejakten på Britney Spears
South Parks 12. sesong er i gang, og serien blir som vanlig mer genial for hver episode.
Sesongens andre episode tar for seg medias, og dermed mannen i gatas heksejakt på Britney Spears fra en ny og skandaløs vinkel.
Alle bør fluksens se episoden på deres foretrukne legale måte. Jeg vil anmode alle instendig om å ikke ta i bruk ulovlige metoder for å se episoden, som for eksempel å laste den ned ulovlig via denne torrenten. Ikke gjør det, det er ulovlig. Oppfør dere som folk og se episoden kun på legalt vis, den er kjempebra!
Hvor DUMME g
Nylig brukte George W. Bush Nelson Mandelas navn som en metafor i en tale. Det skulle han kanskje ikke ha gjort, for media over hele verden, nå etterhvert også i Norge har nå fått det for seg at GEORGE W. BUSH PÅSTO AT SADDAM HUSSEIN DREPTE NELSON MANDELA!
Ærlig talt, hvor sinnssykt dum går det an å bli? Tror virkelig disse forbanna kjøtthuene at Bush virkelig påsto at Hussein drepte Mandela, eller rapporterer de en feilaktig representasjon av hva Bush sa med vilje?
Det Bush gjorde var å si "People ask me, ‘Where’s Mandela?’. Well, Mandela’s dead, because Saddam killed all the Mandelas".
Hvordan er det mulig å misforstå denne setningen? Hvordan er det mulig å presentere dette som at Bush påsto at Saddam drepte den virkelige Mandela? Hvordan er det mulig å ikke forstå at dette var en metafor?
Ærlig jævla talt, hvor dårlig står det egentlig til med journaliststanden, er det virkelig INGEN av dem som bruker huet det minste grann?
Stakkars lille rike pike
Dakal prinsesse Märtha har nå vært ute og uttalt seg til NRK om Astarte "Education". Og jammen har hun ikke følt det slik at hun har blitt mobbet fordi ikke alle har lovprist dette mistenkelige prosjektet. Hun er til og med frekk nok til å sammenligne seg selv med Tore Tønne!
Jeg syns at Märtha skal være litt forsiktig med å sammenligne seg selv med Tore Tønne. Hun kan kanskje vente med det til hun har blitt utsatt for en mediastorm så sterk at hun ikke orker mer og tar livet av seg, heller enn nå hvor hun har fått utrolig mye støtte i tillegg til masse saklig kritikk i media.
Har Märtha virkelig trodd at hun skulle slippe unna helt uten noen form for kritikk når hun misbruker sin prinsessetittel for å starte sin egen lille Hogwarts? Er det virkelig mulig å være så naiv for en person som bør være såpass erfaren med og kunnskapsrik om samfunn og media? Eller er mobbesutringa bare nok en hersketeknikk servert fra en tilbyder av alternativ… ett eller annet?
Jeg går for den siste. Märtha er en svindler og en sutrepave. Prinsessen på fjerten.
Kokkvold våser om "betalingsjournalistikk"
I Dagens Aftenposten uttaler generalsekretær i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold seg om "betalingsjournalistikk". Kokkvold er medlem av en komité som skal vurdere om betalingsjournalistikk, altså utbetaling av penger for tips, skal inkorporeres i pressens Vær varsom-plakat. Komitéen er satt ned etter at Gunnar Bodahl-Johansen leverte sin PFU-rapport om den såkalte "betalingsjournalistikken".
Kokkvold uttaler til Aftenposten at komitéen har hatt et "forberedende møte" hvor det kom fram at "et par av medlemmene er skeptiske, to er ganske åpne [og] to er positivt innstilt til at betalingsjournalistikk skal innarbeides i Vær varsom-plakaten. Generalsekretæren skiller mellom "tysting" og "varsling". "Tysting" er å bryte sin taushetsplikt med uærlige motiver, "varsling" er å bryte sin taushetsplikt for å varsle i en situasjon der man "setter sin samvittighet over taushetsplikten". Han mener også at det er "problematisk" å betale kjendiser for f.eks. intervjuer eller tilgang til gamle familiebilder. På direkte spørsmål om han vil ha bort tips for penger svarer han at han ikke tror det er mulig å få stopp på det.
Når alt kommer til alt er både rapporten og komitéen helt unødvendige panikkreaksjoner som skal gi et skinn av at PFU gjør noe med uheldig praksis i medie-Norge. "Tysting" og "varsling" er allerede henholdsvis forbudt og beskyttet ved lov. Om en ansatt i en bank selger kontoutskrifter til Se og Hør har både den bankansatte og Se og Hør brutt loven, og bør straffes. Når slike lovbrudd allikevel skjer er det åpenbart at et tillegg til Vær varsom-plakaten ikke vil hjelpe. Allikevel føler Kokkvold at inkorporasjon av betalingsjournalistikk, tysting og varsling i Vær varsom-plakaten er på sin plass.
Tips er en råvare Den foredles til nyheter i mediebedriftenes redaksjoner. I løpet av denne prosessen skapes en merverdi. Mediebedriftene selger så varen nyheter til forbrukerne og høster profitt av det. Nøyaktig på samme vis som det skjer i alle andre bedrifter her i Norge. Jeg kan ikke se noen grunn til at aviser, TV-kanaler og radiostasjoner alltid skal bli fritatt fra å betale leverandørene for råvarene de bruker i sin produksjon. Om mediebedriftene skal fritas helt fra å betale for råvarene de tjener penger på må de også "fritas" fra inntektene de ferdigforedlede råvarene ville gitt i markedet og levere sine produkter til forbrukerne gratis. I såfall må vi legge ned alle aviser bortsett fra en som kan hete "Pravda" og drives av staten.
