rabiatius

Hver gang det søkes om eller avholdes et internasjonalt sportsarrangement i Norge, insisterer de som har mest lyst til å ta på seg finstasen og sole seg i glansen, politikere og idrettspamper, på at arrangementet er en investering og ikke et svart pengehull. Det trønderske kretsmesterskapet i skigåing endte med å koste Oslos skattebetalere 2,4 mrd. kroner, den nette sum av kr. 4.000,- per person. Med de sedvanlige overskridelsene som rammer “investeringene” til de inkompetente skrullingene som er våre “ledere”, endte bare idrettsanleggene med å koste 2 mrd i stedet for 0,5 mrd.  I dag melder NRK at næringslivet i Oslo har tjent 1,5 mrd. på evenementet. Kun i en politikers verden kan noe slikt anses som en investering.

Som en ekstremt overbevist byråd Stian Berger Røsland svarte på spørsmålet om Oslo ville søkt om VM om de på forhånd visste om overskridelsene: -Jeg tror svaret er ja. Wow. Nå ble jeg overbevist, i hvert fall.

Hvis slike store mesterskap virkelig var en så god investering som enkelte vil ha oss til å tro, vil man kunne slutte å putte skattekroner inn i prosjektene i det hele tatt. Vi mennesker er grådige skapninger, og den menneskelige grådighet er det som har gjort livene våre så bra ved at noen smartinger har kunnet tjene gode penger på å tilfredsstille alle våre behov og ønsker, til og med de vi ikke engang visste at vi hadde. Det er vel ingen som tviler på at de grådige næringsdrivende vil se det eventuelle potensialet for profitt i å arrangere OL og VM på norsk jord og spytte inn kronene som trengs til investeringer? Det er vel heller ikke direkte usannsynlig at de også ville kunne arrangere slik mesterskap uten å overskride budsjettene med 400% i og med at de faktisk har peiling på det de driver med, i motsetning til de broilerne som har klart å pådra seg politiske prosisjoner gjennom albuing og nettverking?

Å slippe de store mesterskapene løs fra politikernes klamme grep ville ikke bare vært heldig for budsjetteringen, det ville også demokratisert “investeringen”. I dag må alle som har en jobb være med å betale for slike mesterskap. Adeccovikaren, vaskehjelpa, kebabhakkeren, og den enslige mora med to jobber og fire unger må alle spytte i for at en nikkerskledd middel- og overklasse skal få tilfredsstilt sitt behov for en uke- eller toukeslang nasjonalistisk orgasme med kakao på skjorta og kollenwiener i ræva. Er det ikke bedre om de som faktisk har glede av disse “investeringene” er de som må betale for dem? Slipp mesterskapene fri, det er vår!