Arkiv
Shut the fuck up, Gjermund Hagesæter.
Som en som har skrevet blogginnlegg etter blogginnlegg, og kranglet og diskutert i en drøss med kommentarfelt og på Twitter, og forsvart FrP når en eller annen perspektiv- og historieløs drone fra venstrekanten har hitlet, brunskvettet og tillagt FrP, deres politikeres utspill verst tenkelige mening, må jeg si jeg ble mildt irritert da du, Germund Hagesæter, bragte Stalin inn i en debatt om et oksebæsjete forslag om offentlig pålagt parkeringsavgift.
Mildt irritert er kanskje litt upresist. Det var mer som jeg hadde lyst til å krabbe gjennom headsettet mitt, ut av iPhonen, gjennom eteren, inn i Dagsnytt 18-studioet, og kaldkvele deg med kabelen til din egen Dagsnytt 18-mikrofon. Attpåtil var det podcastutgaven jeg hørte på, så jeg ville faktisk blitt nødt til å hisse på meg Einstein og de fysiske føkkings lover ved å reise tilbake i tid for å gjøre det. Nøyaktig SÅ mildt irritert ble jeg da du presterte å lire av deg denne stinkende lille dammen med diaré av en sammenligning på Norges mest sette radioprogram, eller hva de nå kaller seg.
Jeg har nesten forstuet hjernen min i forsøk på å finne en plausibel forklaring på hvordan det er mulig for en presumptivt oppegående person å lire av seg noe så vanvittig dumt. Er det noe som er i stykker inne i hodet ditt? Har du falt og slått hodet ditt på noe hardt? Har du sniffet for mye lim? Ble du løsemiddelskadd da du presumptivt begikk ærlig arbeid før du ble en… grøss… politiker? Ble du hypnotisert til å diskreditere ditt eget parti da du var i Nord-Korea? Det er umulig for meg å si, jeg kan kun spekuelere og stille spørsmål.
Fra nå har du totalt Dagsnytt 18-forbud, Gjermund Hagesæter, til du har klart å forklare meg hvordan man dreper femti millioner ved hjelp av en føkkings parkeringsavgift, eller til du har lagt fra deg boksen med lim og plukket opp en historiebok. I mellomtiden: Shut the fuck up, Gjermund Hagesæter.
PS: Jeg vil benytte anledningen til å be alle løsemiddelskadde om unnskyldning for at jeg spekulerte i om Hagesæter er en av dere. Jeg går ikke av veien for å krenke en minoritet eller svakgruppe eller ti, men det må gå en føkkings grense et sted.
Det fordomsfulle Likestillings- og diskrimineringsombudet.
En pasient ved Ahus ba om å få slippe å bli behandlet av ansatte med religiøse hodeplagg på. Som svar fikk han en bøtte med drittkjeft. Pasienten uttalte selv til TV2 at dette ikke handlet om innvandringspolitikk eller rasisme, men derimot at religiøse symboler ikke har noe på et offentlig sykehus å gjøre.
Slike feil meninger er selvfølgelig helt uakseptabelt i Det nye Norge, der alle skal være så forbanna mangfoldige og tolerante hele tiden.
- Dette handler både om manglende kunnskap og fordomsfulle oppfatninger om at sykepleiere med for eksempel hijab ikke kan gi den samme behandling og pleie som andre, uttaler en eller annen drone fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Bortsett fra at det ikke var det denne pasienten faktisk sa, da. Denne dronen driter tynt i hva pasienten selv har uttalt. Hun driter tynt i hva saken handler om. Når slike saker kommer opp bestemmer man seg på forhånd om at det handler om fordommer, kunnskapsløshet, rasisme eller andre personlighetsfeil. Fordommer er noe av det verste man kan ha i Det nye Norge. Selvfølgelig bortsett fra mot folk med feil meninger, kapitalister, FrPere og amerikanere og sånn, da. Da er fordommer greit. Da er det greit for myndighetspersoner å gå ut i media og ikke bare uttale seg om enkeltsaker, men faktisk å gå så langt som å fordømme vanlige mennesker, hvis meninger man ikke engang har GIDDET å sette seg inn i, med de verste negative karakteristikker man kan tenke seg.
Hvilken sinnssyk bizarroverden er dette, egentlig?
Selv rasshøl skal ha ytringsfrihet!
Ytringsfrihet er et vakkert ord å bruke i festtaler, men når det virkelig gjelder er ikke disse festtalene verdt en dritt. I møte med moralsk panikk stilner de flotte ordene. Dette har vi sett to klare eksempler på i det siste.
Det første er rekasjonene på den såkalte “trusselvideoen”. Den inneholdt en drøss med oppfordringer til et fantasivesen om å gjøre unevnelige ting med politikere og soldater. Den eneste reelle oppfordringer til noen som helst livsform som eksistere på ordentlig, var den som kom på slutten; en oppfordring til å møte opp i islamistdemoen utenfor Stortinget. Ikke en jævla trussel å se. Ikke en jævla oppfordring til en jævla person om å begå så mye som en eneste jævla kriminell handling. Ikke ÉN! Allikevel ble videoens angivelige skaper arrestert av PST, selv etter at Oslopolitiet hadde funnet at videoen var trygt innenfor ytringsfrihetens grenser. Og stillheten som fulgte var øredøvende! Alle var enige om at dette var helt legitimt. Ikke ETT kritisk spørsmål i mediene, som mer enn gjerne kalte videoen for “trusselvideoen”. Så ble Molly Mohammed arrestert pga. den samme videoen, og fortsatt er det dørgende fuckings stille.
Hvor er ytringsfriheten blitt av? Og hvor er “vaktbikkjene” i den “fjerde statsmakt”, de som lissom skal være på pletten og vokte vokterne for oss? De har vist seg å være skjødehunder i stedet for vaktbikkjer! Og alle er så enige, så enige. Så enige at de holder helt kjeft!
Det finnes ingen tvil om at Molly Mohammed og hans videograferende islamistkammis er rasshøl. Men rasshøl skal også ha ytringsfrihet!
Nå har et nytt rasshøl fått smake den moralske panikken. Oppsagt på dagen for å ha kommet med upopulær humor på Facebook, og for å begå upopulær kunst på fritiden. Og “vaktbikkjene” viser igjen at de ikke vokter noe som helst, de er kun referenter og mikrofonstativ. Igjen er stillheten overveldende, og alle er så enige, så enige. Igjen viser det seg at ytringsfriheten ikke er så forbanna viktig lenger når det er rasshøl som får statens makt i hodet.
Så får vi da håpe at det ikke er du som kommer med en upopulær ytring neste gang det blir klima for et godt, gammeldags heksebål…
Trusselvideoen uten en eneste trussel.
Det er bare å innse det, den såkalte trusselvideoen inneholder ikke en eneste trussel. Vi må bare finne leve med det, finne oss i det, og omtale den på ærlig vis. Det er en kjip video, den vekker assosiasjoner til videoer laget av ekte terorister, som skjærer ekte hoder av ekte mennesker, men denne videoen er IKKE en trusselvideo. Jeg har sett den, den inneholder en lang rekke ønsker om at Allah skal gjøre dette og hint med en lang rekke mennesker. Men det er ikke en trussel å se!
Så hvorfor omtaler våre elskede medier videoen som trusselvideoen?
Det som skjer her, er det samme som skjedde i Plumbosaken, ambulansesaken, Timbuktusaken osv. osv. ad infinitum. Rasisme ble oppfattet, dermed var det som skjedde rasistisk. Ingen dypere analayse av det som hendte var nødvendig, det subjektive førsteinntrykk er datagrunnlag nok. Noen oppfatter videoen som truende, dermed er videoen en trusselvideo. Men, egentlig er den jo ikke det.
Jeg ønsker at de som lagde denne videoen skal falle ned en trapp og brekke ryggen. Det er ikke en trussel det heller. Om man ønsker kan man lese inn i setningen at jeg har tenkt å dytte noen ned en trapp så de brekker ryggen, men den lesningen har intet med det jeg virkelig skrev, eller det jeg virkelig mente med det jeg virkelig skrev, å gjøre.
Røyking koster ikke samfunnet så mye som en krone.
I dag har jeg igjen hørt en representant for våre Elskede Ledere fortelle meg på NRK Radio at røyking koster samfunnet ni milliarder kroner i året. Ni milliarder! Hvert eneste år! Ikke rart man må sette i gang med skremmende holdningskampanjer, røykelover, og stigmatisering av denne gruppen som er slik en byrde for Ola og Kari Nordmann. Dagens sak gjaldt å få røykeavvenningshjelpemidler på blå resept. Dette tiltaket vil koste 200 millioner, og når røyking koster samfunnet så utrolig mye penger, vil disse 200 millionene praktisk talt være en investering og ikke en kostnad.
Bortsett fra at det er en blank løgn, da.
I 2010 krevde staten inn åtte milliarder i avgifter fra røykerne. Dette er altså en inntekt som forsvinner om alle plutselig slutter å røyke. Trekker du åtte milliarder fra ni milliarder sitter du igjen med én milliard. Altså koster røyking samfunnet én milliard hvert år, ikke ni.
Men, det stopper ikke der.
Røykere dør syv år tidligere enn ikke-røykere. Dermed sparer staten inn 7 år med pensjonsutbetalinger for hver eneste røyker, mennesker som har arbeidet og betalt inn skattepenger til “fellesskapet” hele livet. Hvor mye det blir til sammen aner jeg ikke, men om en pensjonist koster så lite som 150.000,- i året i rene pensjonsutgifter, skal det ikke mange prematurt døende røykere til før samfunnet faktisk tjener penger på røyking. Sleng så de innsparte kostnadene for helsestell i livets siste fase, så raser plussiden godt forbi minussiden i røykeregnskapet.
Det er helt kurant å være mot røyking fordi det fører til sykdom, lidelse og tidlig død. Det er greit å synes røyking er ekkelt. Det er fullstendig akseptabelt å ville at alle skal slutte å røyke. Det er helt flott å være moralist. Men det må vel for faen gå an å være ÆRLIG om at det er det man er?
Til slutt: Kjære journalister. Jeg vet det er veldig behagelig å være mikrofonstativ, men kan dere ikke være så utrolig vennlige å prøve å i det minste gjøre et forsøk på å vise at dere er noe annet enn et propagandaredskap. Neste gang en eller annen myndighets- eller perssgruppeperson trekker fram hvor mye røykerne koster nasjonen, kan dere ikke i det minste stille ETT eneste kritisk føkkings spørsmål? Sånn, i stedet for å bare stå der og slippe ut CO2 i lufta, lissom?
Våset om “matmakt” fortsetter.
Jeg har klødd meg i hodet siden matmakt i fjor ble et begrep alle kjente til. De fire store dagligvarekjedene har visst masse makt, og det er et stort problem. Regjeringen satte ned et utvalg hvis oppgave var å ta de fire store kjedene, og det gjorde jobben sin godt og grundig. De kunne dokumentere sort på hvitt at denne matmakten kjedene besitter gjør maten dyrere, faktisk så mye som 15%. Via de offentlige regnskapstallene til kjedene viste jeg i fjor at dette er det reneste vås. Lavpriskjedene opererer med, nettopp, lave marginer, og tjener sine penger på volum. Det aller meste av omsetningen til matkjedene forsvinner rett ut døra igjen, til å lønne ansatte, og betale varer kjøpt fra nettopp de samvirkene som angivelig blir utnytte av disse griske og grådige monopolkapitalistene. Kjedene sitter typisk igjen med en 3-4% av omsetningen i overskudd før skatt. Så hvor blir det av disse angivelig store inntektene de liksom skal tuske til seg med sin enorme matmakt?
Det henger ikke på greip. Det er tøys fra ende til annen. En ideologisk kamp mot de onde og slemme kapitalistene for de rødgrønnes røde del, og ren og skjær grådighet fra den grønne delen, Tine og Norturas politiske fløy.
Nå er det Forbrukerrådets Randi Flesland som er ute og våser. I et absurd innlegg i Dagbladet angriper hun de onde og slemme matkjedene som har slik en forferdelig stor matmakt:
“Det norske dagligvaremarkedet har den største konsentrasjon av kjedemakt i Europa. Fire paraplykjeder står for over 99 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Norgesgruppen alene kontrollerer 40 prosent av norske dagligvarebutikker. Tar vi med utsalgssteder som kiosk og bensinstasjon, er andelen enda høyere. Dette gir en håndfull aktører enorm påvirkning på norsk matøkonomi og – enda viktigere – den norske handlekurven. ”, skriver Flesland.
Jøye meg, én eneste aktør har over 40% av dagligvareforretningene? Det hadde kanskje virket sinnssykt mye hvis vi ikke bodd i Norge, der det produsentsiden ikke engang er fire store kjeder som deler markedet seg imellom. På produsentsiden har Nortura og Tine fullstendig monopol. Tine kjøper 98% av melken fra de norske bøndene. Nøyaktig hvor stor prosentandel av dyra som slaktes på slakteriene til Nortura har jeg ikke funnet, men det er nok godt over 40%. Dette nevner ikke Flesland med et eneste ord. Hvorfor ikke? Om maktkonsentrasjon er et problem på detaljistnivå, hvorfor er det ikke et problem på produsentnivå? En forbrukernes vakthund ville tatt tak i den biten også. Det gjør ikke Flesland, og dermed har hun avslørt seg selv som en politisk aktør som er ute for å mele samvirkenes kake, ikke å kjempe forbrukernes sak.
Slik fortsetter det i Fleslands innlegg. Hun forteller om den såkalte høstjakta, forhandlingene der de fire store bestemmer hva som skal stå i butikkenes hyller påfølgende år. Ei heller her nevner hun at det sitter statlig velsignede monopoler på den andre siden av forhandlingsbordet, og hva det gjør med maktforholdene. Hun glimter til med en beskrivelse av hvor sjabert utvalget er i Norge i forhold til i resten av Europa, uten å gjøre noen analyse av hva årsakene er. I resten av Europa er utvalget bra, i Norge er det dårlig, ergo har de norske matkjedene for stor makt, mener Randi Montanus. Simsalabim. Så beskriver hun hvilke tiltak som kan settes inn mot denne styggedommen. Artig nok nevner hun eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen som et fint tiltak. Men på produsentsiden trengs selvfølgelig ikke noe sånt. Der har man jo bare aktører med kontroll over 98% av hvert sitt marked.
Nok en politisk ulv i lett gjennomsiktige forbrukervennlige fåreklær. Men, som vi ser igjen og igjen, i Norge holder det lenge for mange.
En stemme til ditt er en stemme til datt.
I følge Sandberg er en stemme til FrP en stemme til SV om de ikke får være med i et borgerlig regjeringsalternativ. En stemme til KrF er som vi alle vet en stemme til Høyre, akkurat som en stemme til Rødt, SV og Senterpartiet i virkeligheten er en til AP. Halvorsen sa før kommunevalget at en stemme til Venstre er en stemme til FrP, Gahr Støre at en stemme til Høyre er en stemme til FrP. Forhandlingene etter valget i mange kommuner viser at en stemme til AP av alle ting er en stemme til FrP. Den eneste du kan stemme på som du vet nøyaktig hvor du har er det store, myke, gode, chips- og colaflekkede alternativet du har stående i stua di. Godt valg i 2013. Send Cheeze Doodlesen.
Nygårdshaug og Breivik, sitting in a tree.
Mye har blitt skrevet om Gert Nygårdshaugs støtte til teroristene som drepte nesten 3.000 uskyldige sivile for ti år siden, så jeg skal ikke skrive noe mer om det enn at jeg har lyst til å prompe i ansiktet hans. Det jeg derimot vil henge meg opp i, er et sitat fra intervjuet med fjøsnissen på db.no i går.
- De som måtte bli provosert av dette deler dessverre en verdensoppfatning som nettopp gjør mer terror mulig. De har ikke skjønt dialektikken årsak/virkning og moralens mangel på objetivitet i en verden som styres av krigsindustri.
Det Nygårdshaug viser med sin uttalelse, er at hans meninger hviler på et fundament av konspirasjonsteori. Når du tror på at det sitter en allmektig liten gruppe og kontrollerer alt som skjer i verden, regisserer ondskap for egen vinnings skyld, så har du tatt skrittet over i den samme tankeverden som motiverte teroristen Anders Behring Breivik til å drepe 69 uskyldige. Han tror på en overnasjonal konspirasjon som fikser og ordner bak teppet for å islamisere Europa. Nygårdshaug tror på en overnasjonal konspirasjon for å tjene penger på blod og død. Den store forskjellen på Nygårdshaug og Breiviks konspirasjonsteorier, er at Nygårdshaugs idéer er mainstream i Norge. Du slipper ikke unna med å avsløre at du tror på Behring Breiviks konspirasjonsteori i et slikt intervju, men Dagbladet gadd ikke engang stille så mye som et kritisk spørsmål for å avklare hva det var galningen egentlig hadde sagt. I Norge er det greit å være konspirasjonsteoretiker, så lenge du tror på den riktige konspirasjonsteorien. Så lenge den involverer USA og Israel. Hvis man etter 22/7 skal si fra om slike livsfarlige tanker, så skal man faen skjære meg si fra om ALLE slike tanker. Ikke bare de konspirasjonsteoriene som er politisk ukorrekte her på berget.
Tenk på et tall. Et stort, stygt, skummelt, stigmatiserende tall.
- Men tenk på at 21 % av befolkningen i Norge fortsatt røyker. De samfunnsøkon. kostnadene ved røyking er opp mot 80 milliarder kroner pr. år, skrev LHLs kampanjesjef Jarle Heitmann på Twitter i dag. Rly? Jeg ba ham om dokumentasjon, han viste til Helsedirektoratet. Jeg spurte om besparingene som røyking fører til, i eldreomsorg, pensjonsutbetalinger osv, er tatt med, og fikk til svar at å regne slik er “uetisk”.
Det er altså etisk å legge fram et stort, stygt, skummelt, stigmatiserende tall som viser hvilken stor, stygg, skummel byrde de forferdelige røykerne er, uansett om dette tallet er reelt eller ikke når alle sider av regnestykket tas med. Er ikke det litt… uetisk?
