rabiatius

Alle har ikke bedt om unnskyldning ennå. Kommer Antirasistisk senters Kari Helene Partapuoli til å be om unnskyldning for sine rasismebeskyldninger mot Plumbovokalisten?

Hver gang jeg tror rasismehysteriet, vår tids massehysteri, ikke kan bli noe verre, kommer det en Timbuktu eller en Tschawe og et samlet mediekorps og twitterati og beviser det motsatte. En kar kom med en teit vits, og alle eksploderer. Herre min jævla gud.

Ingen bryr seg med å vurdere om det faktisk ligger noe rasistisk bak det famøse mokkamannutsagnet, Plumbovokalisten er skyldig fordi noen oppfatter det slik. Antirasistisk senters Kari Partapouli, - Fra Plumbos side er det ikke nødvendigvis ment som en rasistisk kommentar. Men en ting er hva intensjonen var, det viktige er hvordan det mottas. Skulle likt å se dette prinsippet spre seg til rettssalene, alle er skyldige fordi aktor oppfatter dem slik. Slutt på å bruke huet. Slutt på toleranse. Slutt på dialog. For dialog krever at man faktisk prøver å sette seg inn i hva det er den andre forsøker å si. Hvordan skal vi kunne sameksistere under slike forhold? Hvordan skal man kunne forholde seg til “minoriteter” når man vet at den minste misforståelse av noe man sier eller gjør vil føre til en dom for den verste moralforbrytelse man kan begå i Det Nye Norge, rasisme? Rasismedommen er nådeløs og endelig. Det finnes ingen beviskrav, ikke noen uskyldspresumpsjon, ingen ankemuligheter. Skyldig til det motsatte er bevist, og fortsatt skyldig selv om det motsatte er bevist.

Som om ikke selve hysteriet var sinnssvakt nok, hvordan folk unnlot å reagere på reaksjonene gjorde det hele mange ganger så sprøtt. Tschawe Baqwa fikk slippe unna med å kalle Plumbovokalisten for et jævla fittehøl offentlig. Å komme med en vits som ikke nødvendigvis var rasistisk er altså helt utilgivelig, men å gjøre noe helt klart sexistisk som å bruke det kvinnelige kjønnsorgan som et skjellsord, det er visst helt OK i det politisk korrekte Norge. Greit, notert. Dagbladet videreformidlet gledesstrålende kjendisers moralske indignasjon over Plumbovokalistens feilslåtte spøk. Blant dem var Axel Hennie og Tone Damlie Aaberge, som begge oppfordret til å svare på spøken med vold. Førstnevnte ville bli skuffet over hip hop-Norge om det ikke ble delt ut en flathånd på nachspielet, Damlie Aaberge mente Plumbo fortjener FIK. Dette var det selvfølgelig ingen som reagerte på. I det politisk korrekte Norge er nemlig slik helt kosher.

Vel, da veit vi hvordan det ligger an. Alle dere som deltok i massehysteriet er altså noen jævla fittehøl. Jævla klitorisvaginakvinnehorefitter hele bunten. Jævla kjerringer. Bitches and hos. Horunger! FITTER! FITTETRYNER! FITTEHØL! FITTESAFT FITTE MEG HER OG HORE MEG DER! Og dere fortjener å få en kniv stukket i øyet og bli tvangsforet deres egne nyrer og levre. Og dere fortjener et balltre i trynet og en slegge i kneskålene. Og dere bør deles opp i mange, mange små deler og serveres til barnehagebarn som leverpostei! Er det ikke deilig å kunne opprettholde en slik sivilisert kommunikasjon som er helt fri for slike groteske rasistiske utspill?

Dere er fittehøl alle sammen!

Edit: Skyldte først på Aftenposten for ukritisk å ha videreformidlet Hennies og Aaberges voldsoppfordringer, og har nå rettet skytset mot riktig smed takket være tips fra Jenny. Takk, takk.

Edit 2: Fittehølet Tone Damlie Aaberge er visst en rasist hun også.

Edit 3: Som takk for alle positive tilbakemeldiger, slenger jeg opp en liten play-by-play-analyse av Den Store Krenkelsen. Synes veldig synd på gutta boys, som ble så krenket at de lo seg halvt i hjel.

Jeg hengte meg i går på en på en diskusjon Twitter om assistentlæreren som prøvde tvinge noen muslimske elever til å klappe en gris, og ble truet med politianmeldelse. For å illustrere et poeng overfor en kvinnelig, muslimsk journalist, om at muslimer gjennom sin religiøse praksis gjør seg selv fremmede i samfunnet ved slike særheter, fortalte jeg om da fruen og jeg nylig spankulerte fra Oslo S til Bussterminalen med vår ekstremt ufarlige lille mops, og med det skapte panikkstemning blant en rekke muslimske barn, og noen voksne, vi møtte på vår vei.

De nøyaktige ordene jeg brukte var: - Nuvel. Når vi er ute med bikkja, og treffer muslimske damer pakka inn som spesialaffall [sic], med unger som blir helt ville av panikk i blikket når de ser mopsen vår, er ikke min første tanke “Dere er akkurat som oss!”.

“Innpakket som spesialavfall” var i dette tilfellet mulig å tolke på to måter, enten som en beskrivelse av noe som er pakket godt inn, eller som en sammenligning av muslimske kvinner med avfall. Intensjonen med budskapet var selvfølgelig å beskrive noe som er godt innpakket. Den andre tolkningen hadde ikke engang slått meg da jeg skrev ordene. At jeg skulle kalle muslimske kvinner for avfall er for meg så absurd å se for seg at jeg ikke engang tenkte på det som en mulig tolkning. Men, det var den tolkningen min motdebattant gjorde av utsagnet mitt. Det var hån. Respektløst. Over streken. Selv ikke engang en forklaring av hva jeg egentlig mente hjalp, min motdebattant trakk seg fra ordvekslingen, og avfølget meg på Twitter. På grunn av en misforståelse. På grunn av at noe jeg skrev ble tolket i verst tenkelige mening, selv etter at jeg forsøkte å oppklare misforståelsen.

Dette er selvfølgelig en liten fillesak. At noen ikke vil diskutere med meg er helt greit. At noen vil avfølge meg på Twitter er også helt uproblematisk. Men, denne lille hendelsen er imidlertid også som et destillat av ett av hindrene for en nogenlunde saklig debatt om islam og muslimer i dagens Norge, og derfor blir den interessant å blogge om; demoniseringen av de med feil meninger. Mener du ikke riktig er skrittet over til karaktermorderiske ord som islamofobi, respektløs, rasisme, fremmedfrykt veldig kort for ens meningsmotstandere. Man skal være veldig forsiktig med hva man sier om islam i dagens hysteriske debattklima, om man ikke ønsker å bli diagnostisert som spedalsk.

Et annet, og veldig ekstremt, tilfelle av dette har jeg støtt på i noen debatter om Mohammedkarikaturene med en ellers trivelig og fornuftig Klassekampenjournalist. Vedkommende har forklart meg flere ganger, eksplisitt, at intensjonen med karikaturene, altså hva de som lagde og publiserte dem egentlig mente er helt irrelevant. De er rasistiske allikevel. Fordi noen har subjektivt tolket dem dithen.

Dialog er et av de mest brukte buzzwords blant De gode i vårt samfunn. Men dialog innebærer også at man gir sin dialogpartner the benefit of the doubt. At man ikke hopper rett på den verst tenkelige mening i ens dialogpartners budskap, at man prøver å sette seg inn i hva ens dialogpartner forsøker å si, og ikke klamrer seg til ens egen misoppfatning av utsagn. Gjør man det kan det aldri bli noen dialog, og vi vil aldri komme oss videre fra skyttergravskrigen.

Det jeg forsøkte å si var at jeg opplever muslimer som fremmede, som veldig annerledes meg. Jeg er en etnisk norsk nordmann, født og oppvokst i Norge. Et land der det overveldende flertall av befolkningen er veldig lite religiøse av seg. For en tid tilbake så jeg en undersøkelse som viste at så få som ca. 30% av de spurte ville karakterisere seg som religiøse. Den jevne nordmann i gata er, sannsynligvis, agnostiker eller har en veldig begrenset tro på den lutherske kristne gud, eller et noe der ute, ett eller annet sted, og går kanskje i kirken på maks et par-tre ganger i året, på julaften og i vielser, begravelser og lignende . Jeg vil påstå at for de aller fleste av oss er virkelig religiøsitet, religiøs tro så sterk at den går ut over en slik ullen, personlig greie, noe fremmed. De fleste av oss er vokst opp med forskjellige små religiøse grupper, som Jehovas vitner, Smiths venner, eller andre sterkt troende grupperinger rundt oss. Men de har alltid vært på en armlengdes avstand. De har alltid være annerledes og forskjellige fra oss andre.

Mainstream islam er annerledes enn mainstream kristendom i Norge, og minner mer om disse små, sterkt religiøse grupperingene. Bønn fem ganger om dagen, religiøs klesdrakt, avholdenhet,  kjønnssegregering, forskjellige grader av villet segregering fra samfunnet rundt. Jeg sier ikke at alle muslimer passer inn under disse karakteristika, men mange gjør det. Ikke be meg tallfeste mange, det er et vagt uttrykk jeg bruker for å beskrive mitt inntrykk av situasjonen, heller enn å være en nøyaktig, tallfestet beskrivelse av virkeligheten. Men som eksempel kan jeg trekke fram at det sikkert skal godt gjøres å finne en moske i Oslo der menn og kvinner ber side ved side.

Det er min påstand at den jevne nordmann i gata har et noe anstrengt forhold til sterk religiøs tro. Vær så snill og ikke krev tallfesting og dokumentasjon, vi er fortsatt på denne uttrykk-for-inntrykk-greia, som man i blant kan bruke heller enn kalde, harde tall for å drøfte ting mer generelt. Man har et anstrengt forhold til sterk religiøs tro fordi det er annerledes. Det er andre sosiale koder som gjelder, et gap i kulturell tilhørighet som er veldig vanskelig å skritte over. Og, helt ærlig, en del av dette er et gap jeg ikke har noe lyst til å skritte over. Man blir vant til å ha folk som er annerledes rundt seg, men det er enkelte ting jeg ikke har noe lyst til å bli vant til, fordi jeg synes de er veldig uheldige og skumle.

Jeg vil ikke bli vant til at små barn løper i panikk når jeg går forbi dem med min ekstremt ufarlige mops, fordi foreldrene deres har lært dem at hunder er urene, jeg vil ikke bli vant til kjønssegregering, jeg vil ikke bli vant til at kvinner skal dekkes til, jeg vil ikke bli vant til irrasjonelle religiøse påbud om dette og hint. For jeg liker det ikke. Jeg er ikke glad i organisert religion, spesielt ikke religioner som krever blind tro og underkastelse, som legger begrensninger på den troendes livsutfoldelse på irrasjonelt vis, som for meg ikke ser ut som annet enn et middel for å gjøre de troende lettere å kontrollere. Og lignende syn som dette er det veldig mange nordmenn som har. Vi har gjennom historien sett for mange eksempler på hvor mye galt som kan komme av slik sterk religiøs tro, og nærer derfor en sunn, narturlig skepsis til slikt. De som har lest litt på denne bloggen vet at jeg skriker og bærer meg når noen vil begrense religionsfriheten med lov og makt i hånd, som f.eks. burka- og minaretforbud, men det betyr ikke at jeg på noen måte skal være forpliktet til å like burkaer.

For meg er islam fremmed. Og det vil islam fortsette å være for meg og veldig mange andre. Som sagt er det også en del ting med islam og muslimsk praksis jeg ikke liker. Allikevel er jeg ikke noe dårlig menneske på grunn av det. Jeg er ikke islamofob eller rasist. Jeg lider ikke av fremmedfrykt. Jeg, og mine meninger, kan ikke på noen som helst måte kobles til Anders Behring Breivik noe mer enn en random muslim kan kobles til Osama Bin Laden.  Å se på folk som er veldig annerledes en selv som fremmede er ikke noe farlig eller skummelt. Man kan helt fint sameksistere i harmoni så lenge man følger Kardemommeloven. Vi må komme oss bort fra denne avfeielsen av folk som ikke omfavner islam og muslimer med åpne armer som tankeforbrytere og spedalske, ellers vil slike som meg bare bli mer distansert fra de politisk korrekt og muslimene. Jeg kan godt drikke te med en muslimsk familie om noen absolutt vil at jeg skal gjøre det, jeg spiser lønsj med en muslim hver eneste dag uten å ha tatt nevneverdig skade av det, om det hjelper, bare ikke demoniser meg. Prøv med litt åpenhet, toleranse, empati og dialog i stedet. Så kanskje vi får et bedre og mer harmonisk samfunn til slutt.

Sagt om dette innlegget:
- Det er raka rør. Spesialavfall er spesialavfall. (Henrik Lunde).

SVs sjefsinkludator Audun Lysbakken har i den senere tid vært veldig opptatt av at man ikke skal sende “uheldige signaler” til minoritetsmennesker, faktisk i den grad at han har utarbeidet en liste over hvilke ting det er greit å si om våre nye landsmenn, og hvilke ord og begreper som “sender uheldige signaler”. Det han derimot ikke er så veldig bekymret over, er hans egne “uheldige signaler” i forbindelse med kontantstøttestriden. I et blogginnlegg skriver han at “har bidratt til å holde mange, særlig kvinner, utenfor jobb”. Hvilket signal er det egentlig Lysbakken sender her? Anser han kvinner som benytter seg av dette tilbudet som voksne, myndige subjekter i eget liv som selv velger å benytte seg av dette tilbudet? Neppe, “bidrar til å holde mange, særlig kvinner, utenfor jobb”, kan ikke tolkes som noe annet enn en degradering av disse som velger å være hjemme med egne barn. De reduseres til ofre for eksterne krefter som “holder dem utenfor jobb”. Vi vet hvem han snakker om her, det er selvfølgelig innvandrerkvinnene, kan vi lese videre i innlegget hans. Kontantstøtten virker negativt på både integrering og likestilling. Hva Lysbakken egentlig sier er klart som glass, innvandrerkvinnene blir undertrykt og holdt hjemme. Hvem blir de så undertrykt av? Sine menn? Sin kultur? Staten og kapitalen? Lysbakken utdyper ikke, han bare “sender signaler”, “uheldige” sådanne. Innvandrerkvinner er i sjefsinkludator Lysbakkens verden per definisjon kun ofre som ikke gjør sine egne valg, en slags undermennesker som må ha velmenende sosialisters tvungne hjelp til å få leve gode liv, i hvert fall det som i vedkommende sosialisters øyne er gode liv, liv der de “dultes” til å ta de “rette” valgene. Multikultur og mangfold er vel og bra, så lenge det innebærer at kvinnene lever livene sine slik de velmenende, inkluderende, snille og gode sosialistene vil at de skal. Hvis ikke er de ofre, for patriarkat, kapital, kultur, diskriminering. Hva som helst, så lenge man kan lede dem inn på den rette sti. På en inkluderende og mangfoldig måte, altså.

Etniske, norske, hvite nordmann fra majoriteten, frykt ikke! Dagen har kommet da en vår elskede sjefsinkludator Audun Lysbakken har lagt fram en endelig liste over hvilke ord man kan bruke uten å være etnosentrisk, fremmedfryktig, diskriminerende eller bevisst eller ubevisst rasist. I dagens Dagsnytt 18 ga han oss noen eksempler på DOs and DON’Ts, for å framstå som en inkluderende, moralsk høyverdig del av Det Nye Vi.

Man skal for eksempel ikke bruke ord som fremmedkulturell, for å benevne noe som fremmed er visst det samme som å si at det er noe galt med det. Pussig. Og så jeg som trodde at ordet fremmed kun var en benevnelse på noe som ikke er godt kjent. Da fruen og jeg var i USA for noen år tilbake, slo det meg at kulturen der var overraskende fremmed selv om jeg har vokst opp med den klistret til trommehinnene og netthinnene fra jeg var liten. Jeg la merke til sosiale koder som for meg var ukjente og uvante, og det eneste ordet jeg fant til å beskrive den følelsen med var at de var fremmed for meg. Var det rasistisk av meg? Eller ville det kun vært rasistisk om jeg var i et land med en majoritetsbefolkning med litt brunere hud enn meg? Eller må det være et flertall av muslimer før å omtale noe som  fremmed “sender feil signaler”, som Lysbakken så treffende sa det. Problemet må vel ligge i at man vanligvis ikke omtaler amerikanere som fremmedkulturelle. Kanskje man skal begynne med det, da, og så omtale de med enda litt mer fremmed kultur som enda-litt-mere-fremmed-kulturelle-enn-de-fremmedkulturelle? Eller er det kanskje dbbelt så “uheldig”?

Et annet ord han ikke er særlig begeistret for er ordet norskpakistaner. Når Lysbakken hører ordet norskpakistaner hører han “mer pakistaner enn nordmann”. Pussig. For når jeg sier norskpakistaner mener jeg ikke “mer pakistaner enn nordmann”, jeg mener noe slikt som “norsk person med pakistanske aner, enten første- eller andregenerasjons innvandrer”. Puh, takk og pris, der visste jeg å begrense meg før jeg plumpet ut i det og skrev et annet begrep som Lysbakken mener “sender uheldige signaler”, nemlig tredjegenerasjons innvandrer. Det var nære på, men jeg reddet meg med et nødskrik. Men, tilbake til norskpakistaner. Når Lysbakken hører dette ordet hører han altså “mer pakistaner enn nordmann”. Men, som skrevet, når jeg bruker dette begrepet mener jeg ikke det Lysbakken mener at jeg mener. Jeg mener, som jeg skrev, noe helt annet. Noe mye mindre uheldig.  Men bryr Lysbakken seg om det? Bryr han seg om hvilken intensjon, hvilken mening, som ligger bak bruken av disse veldig dagligdagse ordene han har bestemt seg for at “sender uheldige signaler”? Nei, Det Nye Vi er visst ikke et vi som bestreber seg på å høre etter hva folk egentlig sier, hva de egentlig mener. Det Nye Vi er visst så lite inkluderende at man ekskluderes fra det om man ikke bruker de ordene Lysbakken har fått for seg at ikke “sender uheldige signaler”. Inkludering, kommunikasjon og dialog er det aller fineste i hele verden, så lenge man slipper å drive med det selv.

Men, begrepet norskpakistaner eller kanskje pakistansknordmann, eller inkludert-og-integrert-norsk-nordmann-fra-Norge-med-fysiske-karakteristika-og-genetisk-slektskap-inspirert-av-den-likeverdige-nasjonen-Pakistan, eller hvilket ord man nå enn skal bruke, inneholder i det aller minste ordet norsk. Under negerdebatten som raste for en stund siden, ble det fra diverse folk som tydeligvis har definisjonsrett, som African Youth In Norway, bestemt at man i stedet for ordet neger skulle bruke ordet afrikaner. Ok, hvis norskpakistaner er diskriminerende eller rasistisk eller fremmedfryktig eller hva faen nå det er for noe, fordi ordet pakistaner kommer etter ordet norsk, hva i alle dager skal man da kalle ordet afrikaner som ikke engang har ordet norsk i seg? Hverken foran eller bak? Hvor lang tid skal det gå før ordet afrikaner plutselig er på fy-listen? Ved nærmere ettertanke bruker vi jo allerede nordafrikaner om folk med opprinnelse fra Afrika nord for Sahara, hvis trekk har historisk opprinnelse på den Arabiske halvøy. Hvis vi kaller negre for afrikanere vil vel det si at det er ånkli afrikanere, og at nordafrikanere ikke er bra nok afrikanere, bare halvveis lissom? Skal ikke de få lov til å være afrikanere de også? Negre har jo trekk med opprinnelse i Afrika sør for Sahara, så da bør vi vel kalle dem sørafrikanere? Men… Sørafrika er jo et land… det blir jo ikke riktig det heller. En norsk nordmann fra Norge hvis foreldre innvandret fra Zimbabwe kan man jo ikke kalle sørafrikaner, særlig ikke med tanke på all rasismen mot folk fra nabolandene som råder i Sør-Afrika? Dette begynner å bli ekstremt komplisert!

Det er på tide å slutte med denne sinnssvake saneringen av språket, og heller bry seg mer om hva folk faktisk sier. Hvis dette fortsetter kommer det i beste fall til å ende med berøringsangst, altså at man unngår disse ekstremt følsomme gruppene slik at man ikke skal risikere å si noe feil. I verste fall ender det opp med vekst i reinspikka rasisme. Det man i hvert fall IKKE oppnår er inkludering eller integrering, hva nå enn det måtte være for noe.

Det er artig når en og samme sak viser hvor hykleriske folk på alle sider er av politikken er. Et godt eksempel er kontroversen rundt Kringkastingsorkesterets samarabeid med svartmetallbandet Dimmu Borgir.

– Vi betaler lisens til NRK og til Kringkastingsorkestret og da bør de ha en viss standard. På deres egen hjemmeside skryter de av å være «ditt og mitt orkester». Men jeg ønsker ikke at «mitt» orkester skal promotere satanrock og drap og voldtekt av kristne, sier den å så krenkede KrF-eren Rebekka Rossland til Bergensavisen.  Men for denne dumme dama er det selvfølgelig greit at hennes egne “hellige” tekster er promoterer drap, folkemord, vold mot barn og andre groteske overgrep mot folk med feil meninger og livsførsel. Det er ikke krenkende for henne, så det er selvfølgelig greit for lille frøken Egotryne fra Kristelig Hyklerparti at dine og mine skattepenger går med til å finansiere faenskapen.

Kommunistkjøterne i Rødt stiller gjerne opp i artikkelen og bjeffer litt mot kristenhykleren. Det spiller for dem ingen rolle at hun subjektivt føler seg krenket, må vite. – KrF har helt tydelig en mangelfullt utviklet kunstforståelse. Det er ikke nytt at svartmetall-sjangeren bygger på satanist-estetikk. Det betyr jo ikke at sjangeren som sådan dyrker satan, sier den utskremte Rødtkjøteren.  Bjeff, bjeff. Nei, det betyr jo ikke det. Men hvis Rossland hadde vært muslim, og subjektivt følte seg krenket pga… tja, en karikaturtegning kanskje, ville saken stilt seg litt annerledes, ville den ikke? Da hadde ingen tenking og kontekstualisering vært nødvendig, da kunne man bare funnet fram rasiststempelet med en gang, og skreket og hylt.

Jævla hyklere. Hele jævla gjengen. Jeg veit at dette innlegget kommer til å bli lest av folk som er enig med en av de ovennevnte hyklerne, kan ikke dere forsvare hykleriet, vær så snill? Prøv å forklare hvordan denne kortslutningen oppleves fra innsiden.

FrPs Morten Myksvoll redder dagen i artikkelen.  – Jeg tror ikke at det finnes mange som vil detaljstyre NRKs aktiviteter. Liker en ikke det en ser, kan en skifte kanal. Kulturaktører, enten de er fra Dimmu Borgir eller Kringkastingsorkesteret, kan ikke tenke på at de ikke skal støte noen. Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket, sier han. Myksvoll er en bra kar. Synd at partiet hans ikke er like liberalistisk som ham.

SVs Akhtar Chaudry kaller Per Willy Amundsens uttalelse om muslimers manglende arbeidsmoral for “på grensen til rasisme”, og sammenligner feil meninger om muslimer med å massakrere millioner av jøder. Samtidig skal Chaudry snart på båttur med en gjeng jødehatere på selvmordsoppdrag. Chaudry sier intet om hans egen rasisme, da han med sin uttalelse faktisk antyder at muslimer er en egen rase, og ikke tilhengere av en religion. Det er også ukjent hva Chaudry mener om sin partikollega Hallgeir Langelands rasistiske bruk av det rasistiske ordet svarting i hans angrep på FrPs støtte til en bluesfestival. Som vi jo lærte under negerdebatten er slike rasistiske ord rasistiske uansett hvem som bruker den og hvordan de brukes. Det eneste vi kan være helt sikker på, er at i SV er de like tøysete og rare alle mann.

Hos Hablogg kom jeg over denne fantastiske visjonen for idrett i Det nye Norge.

– Nye haller må kanskje ha egne bønnerom som kan brukes i en treningssituasjon eller andre sammenhenger. Vi vet at muslimske jenter må ha egne garderober. Vi må få øynene opp for at unge som i dag søker seg til idretten, har med seg en helt annen kulturbakgrunn enn det vi har vært vant til. Da er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne at vi må tilpasse oss den nye tida, sier Vidar H. Noreng, daglig leder i Furuset allidrett.

Segregering er det nye inkludering. Fortiden er den nye framtiden.

Av debatten om Muhammedkarikaturene og ordet neger har vi lært at et budskaps avsenders intensjon  ikke har noen betydning, ei heller hva selve budskapet består av. Et budskaps betydning kan kun tolkes av budskapets intenderte mottakers, eller tilfeldig mottakers, subjektive tolkning av budskapet.

Ut fra denne logikken har Alan Derschowitz blitt utsatt for antisemittisme i et Norge lukket for jøder.

Case closed. Ingen diskusjon tillates. Uansett hvilke argumenter du mener å kunne stille opp med har du tapt, for den “krenkede” er den som har monopol på å fortolke. Om du prøver å krangle på dette er du en jødofob, antisemitt eller rasist, så ikke prøv deg engang. Virkeligheten er vedtatt over hodet på deg, din mening spiller ingen rolle. Jøder er en “minoritet” i Norge, og Israel er en “minoritet” i verden. Rasist.

>Ekteskapsinngaåelse som instrument for alliansebygging. Ekteskapsinngåelsen som ansettelse av hushjelp til å passe på de gamle. Innavl såpass vanlig at forbud mot søskenbarnekteskap blir et overgrep mot innvandrere. Dette er altså hvordan Norsk innvandrerforums leder Athar Ali ønsker å framstille Norges innvandrere. Hvor er vi hen egentlig, på tjukkeste landsbygda i Pakistan eller i middelalderen? Står det virkelig så til i dagens moderne Norge, eller er dette noe Athar Ali drar ut fra der sola aldri skinner? Hvem er det i så fall som stigmatiserer innvandrerne? Kanskje han bør dømmes for rasisme?