Arkiv
Røyking koster ikke samfunnet så mye som en krone.
I dag har jeg igjen hørt en representant for våre Elskede Ledere fortelle meg på NRK Radio at røyking koster samfunnet ni milliarder kroner i året. Ni milliarder! Hvert eneste år! Ikke rart man må sette i gang med skremmende holdningskampanjer, røykelover, og stigmatisering av denne gruppen som er slik en byrde for Ola og Kari Nordmann. Dagens sak gjaldt å få røykeavvenningshjelpemidler på blå resept. Dette tiltaket vil koste 200 millioner, og når røyking koster samfunnet så utrolig mye penger, vil disse 200 millionene praktisk talt være en investering og ikke en kostnad.
Bortsett fra at det er en blank løgn, da.
I 2010 krevde staten inn åtte milliarder i avgifter fra røykerne. Dette er altså en inntekt som forsvinner om alle plutselig slutter å røyke. Trekker du åtte milliarder fra ni milliarder sitter du igjen med én milliard. Altså koster røyking samfunnet én milliard hvert år, ikke ni.
Men, det stopper ikke der.
Røykere dør syv år tidligere enn ikke-røykere. Dermed sparer staten inn 7 år med pensjonsutbetalinger for hver eneste røyker, mennesker som har arbeidet og betalt inn skattepenger til “fellesskapet” hele livet. Hvor mye det blir til sammen aner jeg ikke, men om en pensjonist koster så lite som 150.000,- i året i rene pensjonsutgifter, skal det ikke mange prematurt døende røykere til før samfunnet faktisk tjener penger på røyking. Sleng så de innsparte kostnadene for helsestell i livets siste fase, så raser plussiden godt forbi minussiden i røykeregnskapet.
Det er helt kurant å være mot røyking fordi det fører til sykdom, lidelse og tidlig død. Det er greit å synes røyking er ekkelt. Det er fullstendig akseptabelt å ville at alle skal slutte å røyke. Det er helt flott å være moralist. Men det må vel for faen gå an å være ÆRLIG om at det er det man er?
Til slutt: Kjære journalister. Jeg vet det er veldig behagelig å være mikrofonstativ, men kan dere ikke være så utrolig vennlige å prøve å i det minste gjøre et forsøk på å vise at dere er noe annet enn et propagandaredskap. Neste gang en eller annen myndighets- eller perssgruppeperson trekker fram hvor mye røykerne koster nasjonen, kan dere ikke i det minste stille ETT eneste kritisk føkkings spørsmål? Sånn, i stedet for å bare stå der og slippe ut CO2 i lufta, lissom?
Våset om “matmakt” fortsetter.
Jeg har klødd meg i hodet siden matmakt i fjor ble et begrep alle kjente til. De fire store dagligvarekjedene har visst masse makt, og det er et stort problem. Regjeringen satte ned et utvalg hvis oppgave var å ta de fire store kjedene, og det gjorde jobben sin godt og grundig. De kunne dokumentere sort på hvitt at denne matmakten kjedene besitter gjør maten dyrere, faktisk så mye som 15%. Via de offentlige regnskapstallene til kjedene viste jeg i fjor at dette er det reneste vås. Lavpriskjedene opererer med, nettopp, lave marginer, og tjener sine penger på volum. Det aller meste av omsetningen til matkjedene forsvinner rett ut døra igjen, til å lønne ansatte, og betale varer kjøpt fra nettopp de samvirkene som angivelig blir utnytte av disse griske og grådige monopolkapitalistene. Kjedene sitter typisk igjen med en 3-4% av omsetningen i overskudd før skatt. Så hvor blir det av disse angivelig store inntektene de liksom skal tuske til seg med sin enorme matmakt?
Det henger ikke på greip. Det er tøys fra ende til annen. En ideologisk kamp mot de onde og slemme kapitalistene for de rødgrønnes røde del, og ren og skjær grådighet fra den grønne delen, Tine og Norturas politiske fløy.
Nå er det Forbrukerrådets Randi Flesland som er ute og våser. I et absurd innlegg i Dagbladet angriper hun de onde og slemme matkjedene som har slik en forferdelig stor matmakt:
“Det norske dagligvaremarkedet har den største konsentrasjon av kjedemakt i Europa. Fire paraplykjeder står for over 99 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Norgesgruppen alene kontrollerer 40 prosent av norske dagligvarebutikker. Tar vi med utsalgssteder som kiosk og bensinstasjon, er andelen enda høyere. Dette gir en håndfull aktører enorm påvirkning på norsk matøkonomi og – enda viktigere – den norske handlekurven. ”, skriver Flesland.
Jøye meg, én eneste aktør har over 40% av dagligvareforretningene? Det hadde kanskje virket sinnssykt mye hvis vi ikke bodd i Norge, der det produsentsiden ikke engang er fire store kjeder som deler markedet seg imellom. På produsentsiden har Nortura og Tine fullstendig monopol. Tine kjøper 98% av melken fra de norske bøndene. Nøyaktig hvor stor prosentandel av dyra som slaktes på slakteriene til Nortura har jeg ikke funnet, men det er nok godt over 40%. Dette nevner ikke Flesland med et eneste ord. Hvorfor ikke? Om maktkonsentrasjon er et problem på detaljistnivå, hvorfor er det ikke et problem på produsentnivå? En forbrukernes vakthund ville tatt tak i den biten også. Det gjør ikke Flesland, og dermed har hun avslørt seg selv som en politisk aktør som er ute for å mele samvirkenes kake, ikke å kjempe forbrukernes sak.
Slik fortsetter det i Fleslands innlegg. Hun forteller om den såkalte høstjakta, forhandlingene der de fire store bestemmer hva som skal stå i butikkenes hyller påfølgende år. Ei heller her nevner hun at det sitter statlig velsignede monopoler på den andre siden av forhandlingsbordet, og hva det gjør med maktforholdene. Hun glimter til med en beskrivelse av hvor sjabert utvalget er i Norge i forhold til i resten av Europa, uten å gjøre noen analyse av hva årsakene er. I resten av Europa er utvalget bra, i Norge er det dårlig, ergo har de norske matkjedene for stor makt, mener Randi Montanus. Simsalabim. Så beskriver hun hvilke tiltak som kan settes inn mot denne styggedommen. Artig nok nevner hun eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen som et fint tiltak. Men på produsentsiden trengs selvfølgelig ikke noe sånt. Der har man jo bare aktører med kontroll over 98% av hvert sitt marked.
Nok en politisk ulv i lett gjennomsiktige forbrukervennlige fåreklær. Men, som vi ser igjen og igjen, i Norge holder det lenge for mange.
Mens 30 barn dør av AIDS hver dag…
… vil våre elskede ledere beskytte en gjeng med bortskjemte grinasabber mot den lidelse det er å betale noen kroner for sitte på de feite rompene sine og se på halvaper konkurrere på TV om hvem som skal ha ballen, hvem som er raskest, og hvem som har klart å time dopingen såpass bra at pisset er reint når pissjekkeren sjekker pisset. Gud, gi meg styrke…
Edit: I iveren kødda jeg til tittelen. Hver time dør det 30 barn av AIDS, ikke hver dag. Hadde det enda vært så vel.
Arbeid gjør fri.
Ikke bare skal politikerne grafse til seg mesteparten av vår inntekt, ikke bare skal de detaljstyre våre liv ned til den minste detalj, nå skal altså alle landets ungdommer ut i slavetjeneste for Norges Sosialdemokratiske ArbeiderParti, under dekke av et pervertert syn på rettferdighet.
— At man har en form for samfunnstjeneste, både for å støtte viktige samfunnsfunksjoner og som en del av borgerplikten, er en gunstig ordning. Det vil gjøre systemet mer rettferdig, sier nestleder Monica Mattsson i Internasjonalt forum.
Det som hadde vært hakket mer rettferdig var vel om dere lot folk være litt mer i fred, diktatorer?
Yt etter evne, få etter behov.
Eller bare ta deg til rette, fordi du kan. Tidligere leder i Rød Ungdom og nåværende Klassekampenjournalist Mimir Kristjansson ser ikke ut til å skamme seg over å snylte på skattepengene til Adeccoansatte, sosialt dumpede vaskedamer og minoriteter, selv om han som passelig godt betalt journalist skulle ha råd til å betale for seg. Sånn er sosialister, de vil gjerne ha ting gratis, altså betalt av noen andre enn dem selv, og så kan de skrike om hvordan de rike skal tas og drite i at det aller, aller meste av skattepengene kommer ut av lommene til folk som er minst like lite rike som dem selv. Men husk, de er ikke grådige. Neida, de vil bare ha rettferdighet og solidaritet.
>Musikkfestivalloven av 2011
>§1: Alle musikkfestivaler påbys å stille med et mangfoldig artisttilbud. Mangfoldig defineres slik:
40% av artistene skal være kvinner.
20% av artistene skal være minoriteter. En liste hvilke grupper som defineres som minoriteter vil til en hver tid kunne innhentes fra Minoritetsdefinisjonsdirektoratet.
10% av artistene skal sitte i rullestol, eller ha annet synlig handicap. Lister over godkjente handicap vil også kunne innhentes fra Minoritetsdefinisjonsdirektoratet.
10% av artistene skal være homofile.
10% av artistene skal være venstrehendte.
§2: Én enkelt artist kan ikke brukes i flere enn én mangfoldskvote. Det er altså ikke tillatt å stille med en kvinnelig, homofil, minoritetsartist i rullestol for å fylle opp festivalens kvoter.
§3: Musikkfestivalens publikum skal også være mangfoldig, men behøver ikke være like mangfoldig som artisttilbudet. Festivalenes arrangører anbefales å gi et inntrykk av mangfold om det eksisterende mangfold ikke oppleves som tilfredsstillende av Mangfoldsdepartementets mangfoldsinspektører. Kvinnelige majoritetspublikummere kan utstyres med sjal på hodet og skokrem i ansiktet for å bøte på enfold.
§4: Minoritetsartister påbys å bære solbriller om ikke festivalens publikum oppleves som mangfoldig nok, eller “for blendahvitt” av Mangfoldsdepartementets mangfoldsinspektører. Dette for å beskytte dem mot snøblindhet.
§5: Musikkfestivaler med en minoritetsprofil regnes for å være mangfoldige uansett hvor enfoldig artisttilbud og publikum måtte framstå for den utrenede observatør. Slike festivaler unntas alle bestemmelser i denne lov.
>Velgerne stryker "minoritetspolitikere". Selvfølgelig.
>I dag er mediene fra seg av sjokk over at minoritetspolitikere ble strøket fra listene i langt større grad enn majoritetspolitikere ved valget i 2009. Det er langt fra merkelig at det er slik, og problemet vil bare bli større og større i årene som kommer. Årsaken er enkel, den kan oppsummeres med ett enkelt ord, minoritetspolitiker.
En brun politiker i Norge er ikke en politiker som andre politikere. Vedkommende anses som en funksjon av sin (stryk det du finner for politisk ukorrekt) rase, hudfarge, religiøse tilknytning, etniske opprinnelse, osv. til kyrne kommer tilbake. Mediene, i konsert med kvelende velmenende majoritetspolitikere, pressgrupper som påstår å arbeide for minoritetene, samt de såkalte antirasistene, bruker hver anledning til å insistere på at de såkalte minoritetspolitikere representerer minoritetene, og dermed implisitt ikke majoriteten. Altså representerer ikke minoritetspolitikerne deg og meg, de representerer kun visse personer som av en eller annen årsak kan dyttes inn i den latterlige båsen minoritet.
Faren for et blendahvitt Storting har blitt slått opp som en trussel igjen og igjen, for Stortinget skal representere bredden i det norske samfunnet, og dermed skal liksom minoritetspolitikere være med som representanter for minoritetene i kraft av sine ytre karakteristika, og ikke som representant for de som deler de samme politiske idéene. Det er hudfargen som skal representeres, ikke det som er under den. En somalisk islamist skal kunne regnes som representant for en persisk kommunist ene og alene fordi disse to begge kan stemples som minoritet. Altså kan ikke en norskpakistansk sosialdemokrat representere en griserosa sosialdemokrat. For han har (stryk det du finner for politisk ukorrekt) feil rase, feil farge på huden sin, feil religiøse tilknytning, feil etnisk opprinnelse, osv. ad evigheten.
Så, hvem vil vel stemme på folk en har fått beskjed igjen og igjen om at ikke representerer en? Hvis du skal få etniske nordmenn til å stemme på minoritetspolitikere, må du først slippe minoritetspolitikerne fri fra minoritetsstempelet, slik at man etter hvert kanskje kan anse det som individer. Oki?
Edit: De såkalte antirasistene reagerer forutsigbart. Hørte nettopp på Her og nå at Antirasistisk senter krever egne innvandrerkvoter i partiene, slik at vi ikke får et blendahvitt Storting, Budskapet er klart: Etniske nordmenn er rasister, og de pigmenterte er ikke gode nok til å spille med de samme spillereglene som de etnisk norske. De må alltid bæres fram med silkehansker og særbehandling. Og med det fjerner man alle muligheter til at de noensinne skal kunne anses som noe annet enn underlegne mennesker ikke verdig tillit.
>Hvorfor lyver de rødgrønne om pappaperm?
>De rødgrønne er utrolig stolte av at de har gitt alle norske pappaer rett til 10 ukers permisjon til å være hjemme med sine små. Derfor er de veldig sinna på Høyre som har bestemt seg for å TA denne viktige retten fra de stakkars pappaene. Dette er i hvert fall det de rødgrønne vil at du skal tro. Derfor har de brukt en hver anledning til å presse denne virkelighetsforståelsen over hodene våre. De rødgrønne GIR papper rett til pappaperm, Høyre TAR FRA pappaer rett til pappaperm. Enkelt og greit, godt mot ondt.
Sannheten er en helt annen. Hvert år er det mange tusen pappaer som ikke har noen som helst rett til pappaperm, og jeg er en av dem. Felles for oss alle er at våre barns mødre ikke er i fullt arbeid. Min samboer er student, og har gått hjemme i noenogførti uker med fødselsstipend fra Lånekassen, mens jeg må ordne meg pappaperm på egen hånd. Ellers er det pappaer hvis barns mor er hjemmeværende, arbeidsledige osv. som nektes denne retten som i følge de rødgrønne er så ekstremt viktig at den er helt uunnværlig.
En kan lure på hva årsaken er. De rødgrønne presenterer et bilde av at de gjør så godt de kan, og kjemper med nebb og klør for at alle skal få denne utrolig viktige retten. De forsøker så godt de kan, men har “ennå ikke fått det helt til”. Men hva er det egentlig de kjemper mot? De rødgrønne har flertall på Stortinget, og kan dermed vedta hvilke lovendringer de enn måtte ønske. De rødgrønne administrerer en pengebinge som aldri noensinne har vært større, og hver eneste måned forsyner de seg med mer penger fra oss papper gjennom skatter og avgifter. Hva ville det koste å gi denne utrolig viktige retten til alle papper, i forhold til f.eks. å bygge et operahus? Ingen verdens ting! Det er snakk om småpenger! De hadde gjort det med det berømmelige pennestrøket om de virkelig ville det!
Men det gjør de ikke. De rødgrønne liker å gi inntrykk av at de vil gi alle pappaer rett til pappaperm, mens de egentlig ikke har noen lyst til det. For, er det noe de rødgrønne frykter, så er det at pappaer skal benytte denne retten til å være hjemme samtidig som sine barns mødre. Da forsvinner nemlig det som i de rødgrønnes øyne er hele poenget med pappapermen; dens funksjon som sosial ingeniørkunst i “likestillingens” tjeneste. Pappa SKAL være hjemme alene med barnet, ellers ingen pappaperm. Så da må vi hvis barns mødre potensielt kan være hjemme samtidig med oss pent finne oss i at det plutselig ikke lenger er like viktig å gi pappaer rett til pappaperm.
Men hva har nå dette med Høyres forslag å gjøre? Høyre vil jo ta fra ALLE pappaer denne retten, vil de ikke? At de fleste papper får være hjemme med barn en periode er jo mye bedre enn at ingen får det? Igjen, dette er det de rødgrønne vil at du skal tro, slik at de slipper å måtte forklare hvorfor de er så lite lystne på at alle skal ha den samme retten til pappaperm. For sannheten er jo at Høyre ikke har tenkt til å nekte noen noe som helst. Høyres forslag rører ikke ved en uke av den totale permisjonstiden. Alt det gjør er å fjerne tvangen de rødgrønne er så glade i. Under Høyres forslag vil foreldrene selv kunne velge hvordan de skal fordele permisjonen seg i mellom. De eneste som tar pappaperm fra noen er de rødgrønne som tar 10 uker av den totale permisjonstiden fra foreldre som ikke fordeler permisjonen slik de rødgrønne har bestemt at er best for alle.
Jeg skriver det igjen, slik at det blir lettere å lese: De ENESTE som tar permisjon fra noen er de RØDGRØNNE som tar 10 uker av den totale permisjonstiden fra foreldre som ikke fordeler den slik de rødgrønne har bestemt at er best for alle.
Ja, uten lovfestet fordeling til far spesifikt er det nok noen som vil oppleve at arbeidsgiver motsetter seg at far er hjemme med barn en periode. Helt sikkert. Og det ville vært dumt. Men kan noen legge fram tall som viser at dette vil gjelde flere fedre enn det antall fedre som nå nektes pappaperm av de lyvende rødgrønne? Selvfølgelig ikke. For de rødgrønne gjelder det å kamuflere egen maktsyke, ikke å vise folk hvordan virkeligheten egentlig er.
>Ambulansemester Narvestad
>Den nye ambulansesaken har versert i media og bloggosfæren. Familien skriker “Rasisme!”, byråkratene involvert i situasjon mener at alt er i skjønneste orden. Men en kvinne døde i det AMK-sentralen bestemte seg for å sende politiet i stedet for en ambulanse som kanskje kunne ha reddet livet hennes. Lite informasjon om hva som egentlig skjedde har blitt offentliggjort. Men det har ikke hindret de høyreorienterte bloggene jeg følger i å utvikle en konsensus om at AMK og politiet igjen gjorde alt riktig. Mine politiske åndsfrender som vanligvis nærer dyp mistro til offentlige byråkratier, deres eksistensberettigelse og tjenesteutførelse, har gjort seg opp sin klare mening. Så da kan jeg gjøre meg opp min.
Se for deg at du varsles av familiemedlemmer om at din svigermor ligger og dør. Hun puster ikke, har ikke puls, og de kontakter deg fordi de av en eller annen grunn ikke kan ringe ambulanse selv. Du og kona slenger deg i bilen og ringer AMK-sentralen. I løpet av samtalen opplever du at du har fortalt hva som skjer og hvor ambulansen skal hen, allikevel får du ikke responsen du forventer om at ambulansen er på vei, men blir avspist med spørsmål du mener du allerede har besvart godt nok. Blir du sint? Helt sikkert. Sier du ting du kanskje ikke ville sagt i en mindre tilspissa situasjon? Sannsynligvis. Men dette er det AMK-sentralen må og skal forholde seg til på en profesjonell måte.
Dagsrevyen viste i går en fluff piece om hvor flinke AMK-sentralen er til å håndtere innringere i varierende grad av desperasjon. Utskriften av loggen fra de to første samtalene fra den tyrkiske familien forteller en helt annen historie. Den forteller om en byråkrat som skrur på sin iboende Narvestad og setter seg på bakbeina fordi han ikke liker ordene som sies og mener han får for lite informasjon.
I løpet av første samtale velger AMK-operatøren, i stedet for å stille direkte spørsmål om f.eks. puls og åndedrett som kan bidra til et bedre bilde av situasjonen, å spørre om “hva som skjer”. I stedet for å håndtere innringerens frustrasjon velger operatøren å irettesette ham for det han eller hun mener er uakseptabel språkbruk. Ut fra utskriften å dømme er dette ekstremt uprofesjonell håndtering av en situasjon som bør være den enkleste sak i verden for trenet AMK-personell. Ambulanse skulle vært sendt ut, og operatøren skulle sagt klart fra om det. Men det skjedde ikke.
I andre samtale kommer informasjonen operatøren er ute etter klart og tydelig. Operatøren har fått adressen, vet at pasienten ikke har puls og åndedrett, allikevel sendes ikke ambulanse ut. Irettesettelsene fortsetter. I tredje samtale briljerer operatøren med geniale uttalelser som Kan ikke hun som gråter slutte å gråte. Er det hun som er syk? Jeg er ikke lege, men jeg vil være så bold å påstå at døende mennesker uten puls og åndedrett sjelden gråter. Operatøren har altså ikke hørt etter. Operatøren gjør ikke jobben sin.
Så følger det som etter sigende er en 6-7 samtaler til, samtaler der innringer sier drøye ting. Resten er historie. I stedet for ambulanse kommer politiet, som av AMK har fått beskjed om at en eldre kvinne uten puls og åndedrett sannsynligvis er en bagatell. Sørgende og frustrerte pårørende legges utenfor i bakken av statens voldsapparat mens deres mor ligger død inne. Kun fordi amulansemester Narvestad ikke gjorde jobben NRKs fluff piece så inderlig insisterte på at er en dagligdags affære for dem.
En kvinne er død i en sak ingen kommer til å lære noe som helst av. Familien har for lengst sporet saken av ved å ty til den evinnelige beskyldningen om rasisme som ser ut til å være en ryggmargsrefleks hver gang en person av ikke-vestlig opprinnelse utsettes for dårlig behandling av offentlige byråkratier. Denne saken vil ende som saken i Sofienbergparken, med at ingen gidder å diskutere det som virkelig har skjedd fordi de sitter i rasisme-skyttergravene. Snart vil vi igjen få se oppslag om at noen har omkommet fordi de har blitt nektet ambulanse. For, når offentlige byråkrater ikke gjør jobben sin får det aldri konsekvenser
Edit: Også på selveste julaften slo Ambulansemester Narvestad til
