Arkiv
Den forbudte tanken.
Da det smalt i Oslo den 22. juli i fjor, tenkte jeg som sikkert de fleste andre at det sannsynligvis var muslimske ekstremister som sto bak. Hvorfor skulle vi ikke tro det? Bakteppet var 911, London og Madrid, for ikke å nevne de tre muslimske ekstremistene som ble arrestert for nettopp terrorplanlegging her i Oslo året før. Da det kom informasjon om at terroristen på Utøya var av “nordisk utseende”, passet ikke lenger scenariet. Da navnet og bildet til Anders Behring Breivik ble offentliggjort natt til 23. juli, var det ikke lenger et eneste rasjonelt menneske som trodde muslim(er) sto bak.
Etter at Breiviks navn og bakgrunn bekjent, begynte folk å poste fordømmelser av oss som trodde det var et muslimsk angrep på Facebook og Twitter. Med etterpåklokskapens perfekte oversikt over situasjonen kunne ikke en slik feiltakelse forklares på noen annen måte enn rasisme, fordommer, islamofobi; moralsk perversjon. Personlig tok jeg det ganske hardt. Som så mange andre satt jeg på Facebook og Twitter hele kvelden og oppdaterte og ble oppdatert på de siste nyhetene om vår felles tragedie. Men jeg deltok også i koret som mante til samhold, delte linker til historier om hvilke forbrytelser muslimer i USA hadde blitt utsatt for etter 11. september 2001, og ikke minst; ble like sjokkert som alle andre over historier om mørkhudede som hadde blitt trakassert i Oslo etter at bomben gikk av. Men det hjalp ikke, for jeg hadde tenkt den forbudte tanken.
I ettertid har jeg blitt forklart at det naturlige ville være å med en gang mistenke høyreekstreme for terroren i Oslo og på Utøya, fordi kun er høyreekstreme som har begått terror i Norge tidligere. Problemet med slike påstander er at de faller på sin egen urimelighet. Terroraksjonene de sikter til hendte på sytti- og åttitallet. Etter det har vi sett i Norge sett attentatet mot Rushdieforlegger William Nygaard, tidligere nevnte arresterte terrorplanleggere, Mullah Krekar som er blitt funnet å være en fare for rikets sikkerhet (noe jeg selv forøvrig ikke kjøper), samt de spektakulære muslimske terrorangrepene i NYC, Washington, London og Madrid. Krydret med direkte trusler mot Norge fra Al Qaida, skal man være ganske politisk snøblind for å hevde at det må moralske feil til for å først ha mistenkt at det var muslim(er) som sto bak terroren 22/7.
Jeg kom til å tenke på dette igjen da barn og voksne ble drept på den jødiske skolen i Toulouse. Informasjonen jeg da satt med var, som sagt, at en jødisk skole var angrepet, og at politiet mistenkte at det samme våpenet var brukt i tidligere angrep på soldater. Den menneskelige hjerne er en mønstergjenkjenningsmaskin, og den vil uten unntak begynne å spekulere i hva som ligger bak slike grufulle hendelser. Angrep på jøder og soldater i et land som deltar i krigføring i Afghanistan, lukter muslimsk ekstremisme lang vei, så det var selvfølgelig min første tanke. Jeg kastet ut denne mistanken på Twitter, ledsaget av spørsmål om hvorvidt dette var rasistisk. Svarene lot ikke vente på seg, det var i det aller minste fordomsfullt, og enkelte mente det var bent ut rasistisk. Jeg hadde tenkt den forbudte tanken igjen.
Etter hvert som jeg fikk mer informasjon, at soldatene var av nord-afrikansk opprinnelse, at de hadde vært i sivil da de ble drept, og at han som ble drept i det første angrepet sannsynligvis var lokket i en felle, gikk jeg bort fra mistanken om at gjerningsmannen var en muslim. Nå luktet det mer som en nazi eller en såkalt “høyreekstremist” (Som virkelig høyreekstremist, markedsliberalist, har jeg problemer med at mitt politiske ståsted assosieres med kollektivistisk hat, men dette er selvfølgelig en digresjon).
Og sannelig min hatt har vi nå tatt feil hele bunten. Gjerningsmannen heter angivelig Muhamed, er angivelig medlem av en ekstremistisk muslimsk organsisasjon, skal angivelig ha tilknytning til Al Qaida, og begikk, igjen angivelig, drapene som hevn for krigføring i Afghanistan og på Gaza.
Jeg skriver ikke dette for å peke nese, for jeg tok jo også feil da jeg begynte å mistenke “høyreekstremist(er)” i stedet for muslim(er). Det er egentlig irrelevant for det jeg prøver å poengtere her hvem som i virkeligheten begikk disse angrepene. For meg er det ikke noe poeng å mistenkeliggjøre noen som helst når noe slikt skjer, men vi må faktisk akseptere at vi er slik konstruert av evolusjonen at vi har en hjerne som prøver å forklare, finne mønstre og årsaksforhold, før alle fakta er på bordet. Med det bakteppet av terror vi har sett i vesten vil noen av oss tenke muslim, andre vil tenke noe annet. En person som nærer et irrasjonelt hat mot muslimer vil selvfølgelig også tenke muslim, men at to forskjellige personer tenker to tanker samtidig betyr ikke at de har kommet fram til den tanken på samme måte.
Å først tro at en muslim har stått bak en terroraksjon er ikke farlig. Det fører ikke nødvendigvis til at man vil trakassere muslimer, eller for den saks skyld tilfeldige mørkhudede, på gaten. Det betyr ikke at man nødvendigvis tror at alle muslimer er terrorister, eller for den saks skyld at de fleste terrorister er muslimer. Det som imidlertid virkelig er farlig er å rope “Rasist!” som den lille gutten ropte “Ulv!”. Som jeg har skrevet om utallige ganger før så fører en stempling av alle tanker man ikke liker som rasisme, fordommer eller en av disse andre moralske perversjonene enkelte er så glad i å dømme andre for, til at begrepene uthules. De mister sin betydning og kraft. Hvis beskyldninger om rasisme er dagligdags og substansløse kan begrepet rasisme og alle dets fettere og kusiner kastes rett på søppeldynga. De blir ufarliggjort, og med dem blir rasisme i seg selv ufarliggjort. Og det er livsfarlig, for er det noe vi har lært av historien så er det at rasisme er veldig, veldig farlig. Det lærte vi i nazi-Tyskland, Rwanda, Sør-Afrika.
Hva skjer når Ola og Kari Nordmann beskyldes for rasisme når de tenker den forbudte tanken? Blir den antirasistiske sak fremmet? Eller forsterkes en konfliktlinje mellom antirasister, og såkalte “antirasister”, og den vanlige mann og kvinne i gata. Selv blir jeg såret når jeg beskyldes for rasisme, men jeg har et ganske sterkt skjold av individualistisk ideologi rundt meg, men vil kanskje andre internalisere budskapet og faktisk begynne å utvikle rasistiske tanker? Som antirasist ber jeg ydmykt om at sterkt negativt ladde ord som rasisme, fordommer, islamofobi, hat blir liggende i skuffen til det virkelig helt klart er bruk for dem, og at selv de som mener sterkest at de kjemper Den gode sak utvikler en viss toleranse for at selv folk som tenker tanker de ikke liker kan være gode, åpne og fordomsfrie mennesker.
Selv rasshøl skal ha ytringsfrihet!
Ytringsfrihet er et vakkert ord å bruke i festtaler, men når det virkelig gjelder er ikke disse festtalene verdt en dritt. I møte med moralsk panikk stilner de flotte ordene. Dette har vi sett to klare eksempler på i det siste.
Det første er rekasjonene på den såkalte “trusselvideoen”. Den inneholdt en drøss med oppfordringer til et fantasivesen om å gjøre unevnelige ting med politikere og soldater. Den eneste reelle oppfordringer til noen som helst livsform som eksistere på ordentlig, var den som kom på slutten; en oppfordring til å møte opp i islamistdemoen utenfor Stortinget. Ikke en jævla trussel å se. Ikke en jævla oppfordring til en jævla person om å begå så mye som en eneste jævla kriminell handling. Ikke ÉN! Allikevel ble videoens angivelige skaper arrestert av PST, selv etter at Oslopolitiet hadde funnet at videoen var trygt innenfor ytringsfrihetens grenser. Og stillheten som fulgte var øredøvende! Alle var enige om at dette var helt legitimt. Ikke ETT kritisk spørsmål i mediene, som mer enn gjerne kalte videoen for “trusselvideoen”. Så ble Molly Mohammed arrestert pga. den samme videoen, og fortsatt er det dørgende fuckings stille.
Hvor er ytringsfriheten blitt av? Og hvor er “vaktbikkjene” i den “fjerde statsmakt”, de som lissom skal være på pletten og vokte vokterne for oss? De har vist seg å være skjødehunder i stedet for vaktbikkjer! Og alle er så enige, så enige. Så enige at de holder helt kjeft!
Det finnes ingen tvil om at Molly Mohammed og hans videograferende islamistkammis er rasshøl. Men rasshøl skal også ha ytringsfrihet!
Nå har et nytt rasshøl fått smake den moralske panikken. Oppsagt på dagen for å ha kommet med upopulær humor på Facebook, og for å begå upopulær kunst på fritiden. Og “vaktbikkjene” viser igjen at de ikke vokter noe som helst, de er kun referenter og mikrofonstativ. Igjen er stillheten overveldende, og alle er så enige, så enige. Igjen viser det seg at ytringsfriheten ikke er så forbanna viktig lenger når det er rasshøl som får statens makt i hodet.
Så får vi da håpe at det ikke er du som kommer med en upopulær ytring neste gang det blir klima for et godt, gammeldags heksebål…
Trusselvideoen uten en eneste trussel.
Det er bare å innse det, den såkalte trusselvideoen inneholder ikke en eneste trussel. Vi må bare finne leve med det, finne oss i det, og omtale den på ærlig vis. Det er en kjip video, den vekker assosiasjoner til videoer laget av ekte terorister, som skjærer ekte hoder av ekte mennesker, men denne videoen er IKKE en trusselvideo. Jeg har sett den, den inneholder en lang rekke ønsker om at Allah skal gjøre dette og hint med en lang rekke mennesker. Men det er ikke en trussel å se!
Så hvorfor omtaler våre elskede medier videoen som trusselvideoen?
Det som skjer her, er det samme som skjedde i Plumbosaken, ambulansesaken, Timbuktusaken osv. osv. ad infinitum. Rasisme ble oppfattet, dermed var det som skjedde rasistisk. Ingen dypere analayse av det som hendte var nødvendig, det subjektive førsteinntrykk er datagrunnlag nok. Noen oppfatter videoen som truende, dermed er videoen en trusselvideo. Men, egentlig er den jo ikke det.
Jeg ønsker at de som lagde denne videoen skal falle ned en trapp og brekke ryggen. Det er ikke en trussel det heller. Om man ønsker kan man lese inn i setningen at jeg har tenkt å dytte noen ned en trapp så de brekker ryggen, men den lesningen har intet med det jeg virkelig skrev, eller det jeg virkelig mente med det jeg virkelig skrev, å gjøre.
Foreningen !Les vil sende deg en ekstremist som jubler over selvmord.
Hvis du ønsker å få besøk på skolen av en muslimsk fundamentalist som jubler over selvmord og assosierer seg med folk som produserer jihadvideoer etter malen til ekte terrorister som skjærer av ekte hoder, er det bare å ta kontakt med foreningen !Les. Er det ikke artig hva man kan bli forbundet med når man assosierer seg med ekstremister? Her er en gladsak fra NRK med den unge damen på skolebesøk.
Utøya: Smi mens liket er varmt.
Etter at det smalt i Oslo sentrum, mens tragedien var i ferd med å utspille seg på Utøya, satt jeg klistret til Twitter. Midt mellom alle nye ubekreftede meldinger som ennå ikke engang var i nærheten av å avspeile dimensjonene til det utenkelige som var i ferd med å skje, satt vi i den tjatrende klasse og videreformidlet hverandres erklæringer om at dette, hva det nå enn var, ikke måtte brukes for å ramme uskyldige muslimer. Sjokkerte meldinger om trakassering og hevntokt mot muslimer begynte så vidt å dukke opp, fordømmelsen var unison og samholdet sterkt. Side om side satt vi fra ytterste venstre til ytterste høyre, vi var alle i samme båt.
Men så forandret det seg.
Etter hvert som navnet til den etnisk norske, islamhatende terroristen ble kjent, begynte jakten på syndebukker. Første offerlam ut var Document.no, som har meldt om at store mengder hatpost og trusler fulgte, så Fremskrittspartiet. Det stuerene hatet sover ikke selv ikke i nasjonens mørkeste stund. Statsministerens uttalelse om at svaret på terroren skulle være mer demokrati bet ikke på. Syndebukker måtte finnes, og selv ikke presumptivt intelligente mennesker som påstår å være tilhengere av mangfold og den frie ytring holdt seg for gode til å assosiere uskyldige mennesker med de mest groteske forbrytelser vi har sett i Norge siden massehenrettelsene og jødedeportasjonene under 2. verdenskrig. Skyldpåførelsen var av den “reflekterte” sorten, i beste “Gjerningsmannen har all skyld, MEN…”-stil, men innholdet var det samme som vi så fra de mørkeste avkroker etter angrepet på USA den 11. september. Den store forskjellen er at ansvarliggjøringen av de som har “feil” meninger er sosialt akseptabel, og kan til og med begås av respekterte stemmer i mainstreampressen, mens ansvarliggjøringen av uskyldige muslimer etter lignende angrep ble unisont fordømt av alle respekterte aktører i samfunnet.
Igjen har vi fått se det stuerene hatet i fri utfoldelse. Vi har fått se faenskapen det såkalte “demokratiet” ligger som et ferniss over. Dere som nå klandrer uskyldige etter dette angrepet kan dra dit peppern gror. Og dere kan ta med dere det verdiløse “demokratiet” deres.
>Don’t panic!
>Etter at et rasshøl har sitte noen år t i en leilighet på Grønland og lirt av seg den ene harmløse provokasjon etter den andre, en kriminell lagde noen hull i veggen på en synagoge med skytevåpen, og politiet kastet seg over noen stakkasrs somaliere som brukte hawalasystemet til å overføre penger til hjemlandet, har nå omsider Det Onde Terrorspøkelse omsider begynt å hemsøke Norge på ordentlig. I hvert fall angivelig.
Det er nå grunn til å mane til besinnelse. I USA har terroristene vunnet for lenge siden, og vi kan ikke la det samme skje her hjemme. Amerikansk politi går av hektene hver gang de ser noe de ikke vet hva er, som da to personer ble arrestert i Boston i 2007, da noen fikk det for seg at tegneseriefigurer laget av LED-lys kunne være bomber. Småbyer i midten av ingensteder får “Homeland Security grants” og militariserer polititet med SWAT-teams og stridsvogner, og setter opp kameraovervåkingsutstyr, mens T-banen i New York patruljeres av tungt bevæpnede paramilitære styrker. En hver anledning benyttes til å spre fryktskapende propaganda for å få folk til å rapportere den minste anomalitet til politiet.
- Den som gir opp sin frihet for trygghet fortjener verken frihet eller trygghet, sa Benjamin Franklin, men hans etterkommere lyttet ikke. Det bør vi gjøre. Don’t panic!
>Obama tar en Stalin.
>Dere vet han der amerikanske presidenten som hele Norge forelsket seg i under valgkampen på grunn av hans hudfarge og lovnader om “hope” og “change”? Han ønsker nå å utvide den amerikanske politistaten til ukjente vidder, gjennom å sperre folk inne på ubestemt tiden uten at de har begått en eneste forbrytelse. Ja ja, han er i det minste neger.
Ville dyr glefser mot demonstrasjon
Da er den pro-israelske demostrasjonen utenfor Stortinget i gang, og bilder av en demonstrasjon omringet av en jernring av politi flimrer over TV-skjermen.
Utenfor ringen står en flokk med sinte, ville dyr og bjeffer. Gjenstander kastes over politiet og inn mot pro-Israel-demonstrasjonen, i følge TV2 Nyhetskanalens reporter har det vært tilfeller av håndgemeng. Det synes ganske åpenbart at den pro-israelske demonstrasjonen hadde blitt angrepet av villdyrene om politiet ikke hadde vært der.
Så, hvem er det egentlig som er de voldelige? Har noen pro-palestinsk demonstrasjon noensinne vært avhengig av politibeskyttelse? Har pro-israelere kastet flasker og andre gjenstander mot pro-palestinere? Ikke så vidt jeg kan huske. Hva sier så det om de som deltar på de forskjellige sidene av ringen av politi?
Hvem er onde? Hvem er snille? Hvem er voldelige? Hvem er skyldige og uskyldige?
Muslimer reagerer p
Document.no melder om internasjonale muslimske reaksjoner mot den voldelige fundamentalistorganisasjonen Hamas. Dette er vidunderlige takter, kan vi være så bolde å håpe at dette kan være begynnelsen på slutten for volden?
Jeg støtter palestinernes drøm om frihet ett hundre prosent. Et hvert individ har visse naturgitte, ukrenkelige rettigheter. Israels behandlig av de palestinske individer er ikke kompatibel med disse rettighetene.
Historien har igjen og igjen vist at den svake part i en slik konflikt har alt å tape på å bruke vold. Hamas’ og andre palestinske organisasjoners voldsbruk gir i veldig manges øyne legitimitet til den israelske statens tvangsinngrep mot palestinerne. Selvfølgelig er det greit å begå målrettet bombing mot terrorister som begår målrettede angrep på sivile! Viseren på godt-ondt-vekten tipper til fordel for den som angriper voldsmenn, ikke den som angriper sivile. Med Hamas ved roret er palestinerne fordøm til en eksistens fanget bak murer, grenseblokader, for ikke å si bombeangrep. De utenomliggende blokker som har egne agendaer i regionen vil fortsette å bruke all palestinsk vold for alt den er verdt.
Det er på tide at norske palestinavenner innser hva som er den egentlige oppskrift på palestinsk frigjøring: Konsekvent avstandtagen til de som vil forsøke å bekjempe okkupasjonen med vold. Den eneste måten et lite folk med lite ressurser kan frigjøre seg på er ved å følge Gandhis oppskrift, med massiv passiv motstand og sivil ulydighet. Vil man dra en ulv i halen bør man være sikker på at man kan ta den når den reagerer. Er man lurere sulter man heller ulven i hjel.
Når et folk som konsekvent avstår fra å bruke vold og en stat som bruker bomber og geværer står mot hverandre på godt-ondt-vekten vil pilen for de aller, aller fleste peke mot det ikkevoldelige folket!
La oss alle bevege oss et skritt videre mot palestinsk frigjøring ved å fordømme gærningen i Hamas ettertrykkelig! La palestinerne se at den eneste måten å ende volden på er å gjøre slutt på volden selv!
Ola Nordmann vil ha norsk Guantanamo
I følge Dagbladet vil et flertall av nordmenn helst leve under et totalitært styre der folk kastes i fengsel for alltid uten noen form for lov og dom og der staten når som helst kans sjekke lommene dine og avlytte den minste fis, så lenge ofrene er MISTENKT for terrorplanleggpoing. Altså: Holdes i fengsel på UBESTEMT TID uten å engang være DØMT for noen forbrytelse!
Jeg er så sjokkert at jeg sitter og skjelver! Her, i denne fantastiske, langstrakte rettssikkerhetens og demokratiets høyborg, viser en undersøkelse at den jevne nordmann mener at George W. Bush’ sine groteske virkemidler er riktige!
Hvem hadde trodd det? Dette er noe man forventer i Iran, Saudi-Arabia, Kina, det tidligere Sovjet, og alle dystopier science fiction-sjangeren noensinnne har bragt oss. Men et Norge i 2008 befolket av brunskjorter? Aldri i verden!
Er det noen som nå forstår litt mer av hvorfor jeg ikke har særlig tro på demokratiet, og gjerne vil knuse både det og staten?
