Arkiv
Delansvar for vold.
Historien gjentar seg. Muslimske fundamentalister går beserk på grunn av “krenkende” ytringer fra vest, folk dør, materiell blir skadet. Det samme hylekoret setter i gang å legge “delansvar” for volden og ødeleggelsene på den som har begått ytringen.
Jeg, på min side, forstår ikke logikken bak påleggelsen av dette “delansvaret”. I min verden ligger alt ansvar for vold på skuldrene til den som begår den. Dreper du meg eller noen andre, er det ditt ansvar, din feil, din forbrytelse. Det hjelper ikke om du har blitt aldri så sint for noe jeg har sagt, med rette eller ikke, et sivilisert menneske bekjemper ikke ord med vold. Vold mot ord er aldri legitimt. Det er der skillelinjen mellom sivilisasjon og barbari går. Vi er ene og alene ansvarlige for våre egne handlinger. Før og under rettssaken mot Breivik var det et folkekrav om at han skulle stå til ansvar for sine handlinger. Det må også morderne i Jemen og Libya, drapene er ene og alene deres ansvar. Dette sier seg selv, dette bør man ikke bli nødt til å gi voksne, presumptivt intelligente mennesker, opplæring i.
En sammneligning jeg har sett blitt brukt en del om karikatur- og Mohammedfilmstrid, er at man ikke bruker åpen flamme i nærheten av bensin, siden man da vet hva som vil bli konsekvensene. Men, muslimer er mennesker, ikke et livløst objekt uten fri vilje til å velge sine handlinger, eller ansvar for dem. En annen sammenligning jeg har sett er at man må vite hva konsekvensene blir om man spaserer ut i en løveflokk. Når man må til dyreriket for å finne noe å sammenligne muslimer med, da har man vel sagt litt om hva som bor i ens eget sinn. Den moralske utdelingen av “delansvaret” blir så absurd at det nesten ikke er til å tro.
Jeg forsøker å forstå logikken bak påleggelsen av dette “delansvaret” som hylekoret bedriver, men jeg klarer det ikke. Den moralske delen av det har jeg tatt for meg over, men jeg sliter også med å få på plass logikken bak den “praktiske” siden av dette. For, det er ikke noen automatikk i at slike “krenkende” ytringer reageres på med vold, så man må jo ikke “vite hva konsekvensene blir”, slik mange later til å mene om dette.
Daglig ytres de mest horrible ting om ikke bare muslimer og profeten deres, men også alle andre tenkelige grupper på denne planeten, fra ateister til åremålsansatte. I ords form, i videoform på Youtube, på blogger, Twitter, Facebook, og alle andre tenkelige plattformer med sosialt tilsnitt. I det overveldende flertall av slike tilfeller, reageres det ikke med vold mot avsender av budskapet eller andre. Dette var også tilfellet med Mohammedkarikaturene og denne videosnutten vi ennå ikke helt hvem som produserte.
Mohammedkarikaturene ble trykket i Jyllandsposten, og det “førte” ikke til det grann av vold. Det tok fire måneder med intens lobbyering fra en dansk islamist ved navn Mulla Laban (heh), han brukte blant annet helt andre tegninger enn de som ble trykket i Jyllandsposten til å hisse opp den ønskede stemning blant fundamentalistene. Det var altså ikke karikaturene i seg selv, eller trykkingen av dem, som “førte” til denne volden. Om ikke islamistseigmannen gjorde det han gjorde, er det overveiende sannsynlig at volden aldri ville funnet sted. Forskjellen mellom vold og ikke vold ble altså utgjort av Mulla Laban. Om noen eller noe “førte” til vold, og i så fall fortjener evt. utdeling av “delansvar” på grunn av årsaksrekkefølge, var det ham, og ikke Jyllandsposten eller karikaturtegnerne.
Noe lignende ser ut til å være tilfelle med den famøse Mohammedvideoen. Klippet har så vidt jeg forstår ligget på Youtube siden juli, uten at noen har brukt vold mot noen som helst. Videoen, og publiseringen av den, har altså ikke “ført” til vold. Forskjellen har blitt utgjort av noe annet. Så vidt jeg har forstått dreier dette seg om en egyptisk TV-kanal som viste dette klippet, og sannsynligvis la til litt “redaksjonelt innhold” rundt det. Det var da det eksploderte, det var da volden og ødeleggelsene fant sted.
Uten Mulla Laban og den egyptiske TV-kanalens handlinger, ville altså historien sett markant annerledes ut. Om Jyllandsposten og deres karikaturtegnere, samt hvem det nå enn måtte være som lagde Mohammedfilmen, skal ha delansvar for volden de “førte” til, må de dermed ha et delansvar for, ikke bare de voldelige handlingene de ikke har hatt noen beslutningsmyndighet over, men også handlingene til en helt annen gruppe mennesker, Laban og TV-kanalen, som de heller ikke har noen beslutningsmyndighet over.
Denne årsaksrekkefølgen begynner kanskje å bli litt vel vasstrukken til at en kan bruke den til å dele ut ansvar for noe som helst til noen som helst. Bortsett fra de menneskene som selv valgte å begå vold og skadeverk.
Hvis vi kan bli enige om dette, og stå sammen skulder ved skulder for ytringsfriheten, så slipper du til slutt at det ikke er noen igjen til å stå skulder ved skulder med deg når det er du som har sagt noe noen voldelige folk ikke liker. Okay? Okay. Og så kan vi diskutere hvor høflige ytringene var når støvet har lagt seg. At de “unødvendige” ytringene du ikke liker beskyttes, er et bolverk mot at de “nødvendige” og viktige ytringene du selv, og de du sympatiserer med, skjenker verden. Mener du at en skal begrense sine ytringer fordi det kan “føre” til vold, har du valgt side. Feil side. Når en lar en voldelig mobb regulere hva som kan og ikke kan sies, da har en ikke lenger ytringsfrihet. Da har en mobbvelde. Velg rett side, stå last og brast ved ytringsfriheten. Grunnmuren for all annen frihet.
Edit: Har gjort et minimum av rydding i språk og skrivefeil. Mine blogginnlegg er som regel tankestrømmer som hamres ned i tastaturet i løpet av et par minutter. Vanligvis er det flust av feil, men dette i dette innlegget var det så mye at selv ikke jeg kunne leve med det. Har også utvidet siste avsnitt litt, da det ikke var svulstig nok fra før. Nå er det svulstig nok.
Selv rasshøl skal ha ytringsfrihet!
Ytringsfrihet er et vakkert ord å bruke i festtaler, men når det virkelig gjelder er ikke disse festtalene verdt en dritt. I møte med moralsk panikk stilner de flotte ordene. Dette har vi sett to klare eksempler på i det siste.
Det første er rekasjonene på den såkalte “trusselvideoen”. Den inneholdt en drøss med oppfordringer til et fantasivesen om å gjøre unevnelige ting med politikere og soldater. Den eneste reelle oppfordringer til noen som helst livsform som eksistere på ordentlig, var den som kom på slutten; en oppfordring til å møte opp i islamistdemoen utenfor Stortinget. Ikke en jævla trussel å se. Ikke en jævla oppfordring til en jævla person om å begå så mye som en eneste jævla kriminell handling. Ikke ÉN! Allikevel ble videoens angivelige skaper arrestert av PST, selv etter at Oslopolitiet hadde funnet at videoen var trygt innenfor ytringsfrihetens grenser. Og stillheten som fulgte var øredøvende! Alle var enige om at dette var helt legitimt. Ikke ETT kritisk spørsmål i mediene, som mer enn gjerne kalte videoen for “trusselvideoen”. Så ble Molly Mohammed arrestert pga. den samme videoen, og fortsatt er det dørgende fuckings stille.
Hvor er ytringsfriheten blitt av? Og hvor er “vaktbikkjene” i den “fjerde statsmakt”, de som lissom skal være på pletten og vokte vokterne for oss? De har vist seg å være skjødehunder i stedet for vaktbikkjer! Og alle er så enige, så enige. Så enige at de holder helt kjeft!
Det finnes ingen tvil om at Molly Mohammed og hans videograferende islamistkammis er rasshøl. Men rasshøl skal også ha ytringsfrihet!
Nå har et nytt rasshøl fått smake den moralske panikken. Oppsagt på dagen for å ha kommet med upopulær humor på Facebook, og for å begå upopulær kunst på fritiden. Og “vaktbikkjene” viser igjen at de ikke vokter noe som helst, de er kun referenter og mikrofonstativ. Igjen er stillheten overveldende, og alle er så enige, så enige. Igjen viser det seg at ytringsfriheten ikke er så forbanna viktig lenger når det er rasshøl som får statens makt i hodet.
Så får vi da håpe at det ikke er du som kommer med en upopulær ytring neste gang det blir klima for et godt, gammeldags heksebål…
KORK og Dimmu, det hykles fra alle kanter.
Det er artig når en og samme sak viser hvor hykleriske folk på alle sider er av politikken er. Et godt eksempel er kontroversen rundt Kringkastingsorkesterets samarabeid med svartmetallbandet Dimmu Borgir.
– Vi betaler lisens til NRK og til Kringkastingsorkestret og da bør de ha en viss standard. På deres egen hjemmeside skryter de av å være «ditt og mitt orkester». Men jeg ønsker ikke at «mitt» orkester skal promotere satanrock og drap og voldtekt av kristne, sier den å så krenkede KrF-eren Rebekka Rossland til Bergensavisen. Men for denne dumme dama er det selvfølgelig greit at hennes egne “hellige” tekster er promoterer drap, folkemord, vold mot barn og andre groteske overgrep mot folk med feil meninger og livsførsel. Det er ikke krenkende for henne, så det er selvfølgelig greit for lille frøken Egotryne fra Kristelig Hyklerparti at dine og mine skattepenger går med til å finansiere faenskapen.
Kommunistkjøterne i Rødt stiller gjerne opp i artikkelen og bjeffer litt mot kristenhykleren. Det spiller for dem ingen rolle at hun subjektivt føler seg krenket, må vite. – KrF har helt tydelig en mangelfullt utviklet kunstforståelse. Det er ikke nytt at svartmetall-sjangeren bygger på satanist-estetikk. Det betyr jo ikke at sjangeren som sådan dyrker satan, sier den utskremte Rødtkjøteren. Bjeff, bjeff. Nei, det betyr jo ikke det. Men hvis Rossland hadde vært muslim, og subjektivt følte seg krenket pga… tja, en karikaturtegning kanskje, ville saken stilt seg litt annerledes, ville den ikke? Da hadde ingen tenking og kontekstualisering vært nødvendig, da kunne man bare funnet fram rasiststempelet med en gang, og skreket og hylt.
Jævla hyklere. Hele jævla gjengen. Jeg veit at dette innlegget kommer til å bli lest av folk som er enig med en av de ovennevnte hyklerne, kan ikke dere forsvare hykleriet, vær så snill? Prøv å forklare hvordan denne kortslutningen oppleves fra innsiden.
FrPs Morten Myksvoll redder dagen i artikkelen. – Jeg tror ikke at det finnes mange som vil detaljstyre NRKs aktiviteter. Liker en ikke det en ser, kan en skifte kanal. Kulturaktører, enten de er fra Dimmu Borgir eller Kringkastingsorkesteret, kan ikke tenke på at de ikke skal støte noen. Det er ingen menneskerett å ikke bli krenket, sier han. Myksvoll er en bra kar. Synd at partiet hans ikke er like liberalistisk som ham.
>Kultur og ytringsfrihet i Absurdistan.
>Gårsdagens Dagsnytt 18 var virkelig en pussig affære. Kulturrådsmedlem Erik Fosnes Hansen var kalt inn for å forklare hvorfor det kun “tekstuelle og grafiske” grunner til at den sterkt Fremskrittspartihetsende barnepropagandaboka Teodor Sterk, av Jan Chr. Næss, skulle belønnes med grunker og gryn på skattebetalernes regning. Sist jeg hørte Høystærede Kulturrådsmedlem Fosnes Hansen i samme program var han var så eitrende forbanna på, og tom for argumenter mot, FrPs kulturpolitikk at han krøllet sammen et papir og slengte det i fleisen på FrPs nestleder Per Arne Olsen.
Det er så absurd at jeg nesten får en tåre i øyekroken.
Det er også absurd å se hvordan denne propagandaboka for barn blir omtalt i media. Den er “FrP-kritisk”. Men, i boka er “hovedskurken” den rasistiske og ondskapsfulle kommunepolitikeren Sivert Jensen fra “Skrittpartiet”. Se for deg en lignende parodiering av en hvilken som helst annen politiker eller offentlig person enn Siv Jensen ville blitt omtalt. Selvfølgelig ville det blitt kalt hets! Og bokas forfatter ville aldri noensinne blitt vurdert av noe kulturråd! Hva om en barnebok som parodierte en viss religions profet ble utgitt, i den grad noen hadde turt et slikt vågestykke, ville denne boka kun blitt vurdert av Fosnes Hansen på “tekstuelt og grafisk” grunlag? Selvfølgelig ikke, rasisme- og hetsbeskyldningene hadde flydd gjennom lufta fortere enn svint.
Reglene er forskjellige i Norge. Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn de andre.
Det aller mest absurde ved gårsdagens patetiske Dax18-forestilling, var selve forfatterens påstand om at FrP krenket hans ytringsfrihet ved å kreve at Kulturrådet ikke skulle dele ut masse gratis skattepenger til ham. Er det virkelig så lavt vi har sunket her i landet? Å tegne karikaturer av en “profet” som ikke engang eksisterer er misbruk av ytringsfriheten, mens å ikke dele ut gratis penger til forfatteren av en bok som hetser navngitte, eksisterende personer er brudd på ytringsfriheten?
Jeg blir kvalm. Annet går ikke an å si, jeg blir rett og slett kvalm og får lyst til å spy. Æsj.
>Slagside mot ytringsfriheten
>Siste masekopp ut i kampanjen for å framstille Norges muslimer som en gjeng med sutrete drittsekker vil behandles etter andre regler enn de vantro, er Nazneen Khan-Østrem, som har begått et stygt personangrep på Per-Edgar Kokkvold. Hans forbrytelse? Å forsvare ytringsfriheten mot religiøse fundamentalister som vil kaste folk i fengsel for ytringer de ikke liker.
- Vi er for ettergivende overfor islamismen. Retten til å fornærme biskoper og imamer er helt sentral for vår livsform. Jeg er bekymret. Vi behøver noen som våger å si i fra, som tør å si til de fredelige, anstendige muslimer at de er nødt til å ta et valg, at ytringsfrihet er prisen de må betale for å dyrke sin tro her i landet. Liker de det ikke, får de reise, sa Kokkvold til A-magasinet i 2008.
Et ønske at folk som er mot en så fundamental rettighet som friheten til å ytre seg uten å bli utsatt for voldelige represalier skal reise fra landet, bør vel de aller fleste kunne stille seg bak, eller i det minste akseptere som legitimt. Men det kan ikke Khan-Østrem. Hun mener at utsagnet er oppsiktsvekkende, og spør hvor de skal reise hen, de stakkars muslimene med norsk statsborgerskap som vil kaste folk som ytrer ting de ikke liker i fengsel, samt de etnisk norske som sympatiserer med dem. Nå skal ikke jeg svare for Kokkvold, men etter mitt syn kan de reise hvor pokkern de vil, så lenge det er langt unna der jeg bor; i tid, rom, eller begge deler. Det er nok av diktaturer rundt om i verden der folk ikke har lov til å ytre seg fritt om religion og politikk. Mange av disse landene er til og med muslimske.
Andres frihet til å begå ytringer vi ikke liker er prisen vi ALLE må betale for å selv kunne ha den samme friheten. Khan-Østrem må gjerne angripe ytringsfriheten og Per-Edgar Kokkvold, med ord, så mye hun bare vil uten å utsettes for voldelige represalier, eller trusler om sådanne. Verken av individer eller av staten. Kokkvold og vi som er for ytringsfrihet må bare akseptere det, det er prisen vi må betale for selv å nyte godt av den samme friheten. På samme vis må muslimene betale den samme prisen. Det er det en god del av dem som ikke vil. I februar marsjerte tusenvis av muslimer gjennom Oslos gater og krevde fjerning av ytringsfriheten gjennom gjenoppliving av blasfemiparagrafen. Det er disse Nazneen Khan-Østrem mener det er fordomsfullt å be reise fra landet. Ja, det er oss mot dem, som hun skriver i innlegget sitt. Det er oss som elsker frihet og modernitet, mot dem som elsker totalitære tyranner som slenger feil tenkende i fengsel. Khan-Østrem har valgt side. Feil side.
En kuriositet som er verdt å nevne, er at en av Kokkvolds andre forbrytelser er å omtale muslimer som muhammedanere.
-Alle med et minimumskjennskap til islam vet at muslimer ikke tilber Profeten. Ved å benytte en slik betegnelse posisjonerer Kokkvold seg inn i en verden som gir assosiasjoner til Tintin, hottentotter og negre. En mann som uttaler seg på vegne av norske journalister kan ikke tillate seg å være så uvitende, skriver hun.
Ut fra det helvetes rabalderet rasende muslimer satte i gang etter trykkingen av karikaturene av Muhammed å dømme, virker det som muslimene tilber Muhammed. De hadde ikke gjort det om de visste hvor mye vi elsker vår profet, uttalte en eller annen muslim seg om den saken. Når noen elsker en profet så mye at de fullstendig mister hodet om noen tegner ham, er det sannelig ikke rart om folk tror at de nettopp tilber nevnte profet som en gud. Forbudet mot å avbilde Muhammed skal han så vidt jeg har forstått ha etablert nettopp fordi han ikke ville tilbes som en gud. Det fullstendig irrasjonelle raseriet viser ate profetens ønske ikke har blitt overholdt. Muhammed er som en gud å regne, hvorfor skulle ellers fundamentalistene kreve gjenoppliving av nettopp blasfemiparagrafen, blasfemi betyr gudsbespottelse, for å beskytte sin stakkars profet mot pennen? Jeg vil fra nå av omtale muslimer som muhammedanere. Det er mer ærlig.
Jeg klarer ikke avslutte dette innlegget uten å ta tak i Khan-Østrems sammenligning av ordene muhammedaner og neger. Det er mulig at ingen lenger bruker ordet neger i det ekkokammeret av politisk korrekthet som Khan-Østrem bor i, men tro det eller ei; en hel haug med vanlige folk i Norge bruker fortsatt dette ordet. Det er fortsatt et helt nøytralt ord som kan brukes med negativt, positivt eller nøytralt fortegn, akkurat som alle andre betegnelser, uansett hva kjepphestriddere som Khan-Østrem sier. Om man vil uttale seg rasistisk kan man like enkelt gjøre det ved å bruke ord som afrikaner, norskafrikaner, afrikansknordmann eller hva det enn måtte være som er kosher i disse dager. Kjipe holdninger til andre mennesker forsvinner ikke av å angripe tilfeldig valgte ord i språket. Slike angrep bidrar faktisk tvert i mot til å sementere og skape slike kjipe holdninger. Akkurat som slike irrasjonelle angrep på lissomrasisme som det Khan-Østrem har begått på Kokkvold sementerer og skaper ekte rasisme.
>Den frie ytring må alltid forsvares
>Henrik Lunde beklager seg over at enkelte her i Norge ser ytringsfrihet som nettopp det, ytringsfrihet, og ikke som et privilegium som kun skal deles ut til de med de riktige meningene. -Når den frie ytring forsvares – uansett ytringens innhold og konsekvenser – da er vi på vei mot et samfunn jeg tviler på at noen vil ha det godt i, skriver Lunde, og ignorerer plent de andre spørsmålene som tvinger seg på.
Hvilke konsekvenser får det å nekte de med feil meninger å ytre seg? Hvem skal bestemme hvem som skal tildeles ytringsprivilegiet? Hvordan skal de skille mellom de feile og de riktige ytringene? Hvilke midler skal tas i bruk for å hindre de med feil meninger å ytre dem? Og kan egentlig et samfunn som undertrykker de som har meninger som mislikes kalles godt?
Alternativet til full ytringsfrihet er at makt gjennom rettsvesenet benyttes for å holde de uønskede ytringene ute av offentligheten. Den makten hviler på kun én eneste ting; vold! Lik ordbruken eller ikke, men det eneste alternativet til usynliggjøring og argumentasjon som virkemiddel mot ytringer man ikke liker er vold. Politi som bryter opp møter der de feile ytringene ytres. Politi som beslaglegger bøker fra bokhandler. Politi som berøver de som ytrer feil ytringer friheten. Hvilke makthaveres historiske presedens er det så man følger?
-Rasistiske ytringer og handlinger går hånd i hånd, skriver Lunde. Men Irving har blitt møtt med trusler og angrep på hans bevegelsesfrihet her i Oslo. En mann som har forsøkt å ytre sine meninger (les: løgner) på fredelig vis, har blitt møtt med vold og trusler om vold. Irving har blitt møtt med de samme midlene som ble brukt under det regimet han anklages for å støtte, de samme midlene som Lunde skriver går hånd i hånd med ytringer som Irvings, og derfor har Irving gått av med den moralske seieren! Om det nå er slik at Iriving har nynazister som støttespillere, har disse nå fått sine paranoide verdensbilder bekreftet nok en gang; de er forfulgt og hundset. Det er deres motstandere som har initiert aggresjonen. Henrik Lunde har sammen med alle andre som har brukt anledningen til å hevde sin egen moralske fortreffelighet i mediene bidratt til nøyaktig det motsatte av hva de ønsker.
Lunde kaller journalistene en gjeng hannbikkjer som løper i flokk etter en tispe når de værer Holocaustfornektelse. Har han så tatt med i betraktningen at han er én av dem som gjennom sine uttalelser til media har hisset opp hannbikkjene? Både Irving og journalister lever av kontroverser, og Lunde og hans meningsfeller har gitt dem nøyaktig det de var ute etter.
>Danmarks muslimer vil fjerne ytringsfriheten
>Document.no videreformidler bekymringsverdige tall fra Danmark.
Et klart flertall av muslimene i Danmark – 66 prosent – ønsker at kritikk av religion skal være forbudt. Bare 10 prosent av den generelle befolkningen er enig, viser en undersøkelse foretatt for Danmarks Radio.
Danmarks muslimer vil altså bruke vold gjennom politi og rettsvesen mot folk som sier ting de ikke liker. 55% vil forby religionskritikk, 66% mener at ytringsfriheten skal innskrenkes i “visse tilfeller”. Dette kommer bare noen måneder etter at de som har makten i Norge forsøkte å få innført en lov mot religionskritikk, for å beskytte “de svake” minoritetene, et par år etter at “våre” politikere og geistlige reiste den muslimske verden rundt for å be om unnskyldning for at noen ulydige, frekke små griserosa mennesker begikk det groteske overgrep å ytre kritikk mot islam. Samtidig som dette kommer fram arrangeres det demonstrasjon og underskriftliste mot “muslimhets”.
Dette bringer igjen fram det virkelig store spørsmålet: Hvem er det egentlig som er “de svake” som trenger beskyttelse? Er det virkelig den “gruppen” mennesker som har sterke lobbyorganisasjoner på sin side, som det arrangeres underskriftslister og demonstrasjoner for å beskytte, som har politikere på sin side som forsøker å innføre lover som gir dem en spesialbeskyttelse mot kritikk som ikke er noen andre forunt som fortsatt er “de svake”?
>Ville Monsen sluppet inn i Storbritannia?
>Som om britiske “myndigheter” hadde samkjørt det med Fritt Ord, falt offentliggjøringen av en liste over tankeforbrytere som nektes innreise til Storbritannia på grunn av deres meninger samme dag som Fritt Ord-prisen deles ut. Det ekstremt autoritære britiske regimet viser ved å sette bl.a. den amerikanske radioprateren Michael Savage og den ikke ukjente homsemotstanderen Fred Phelps på innreisenektlisten, hvorfor prisen til Nina Karin Monsen er riktig og viktig.
De siste dagenes frenetiske spredning av hat, feilsiteringer og direkte løgner om Monsen er sterkt ironiske og veldig skremmende. Presumptivt oppegående mennesker tolker et hvilket som helst utsagn i aller verste mening, og trekker dem ut av sammenheng for å demonisere en meningsmotstander mest mulig. Det beste eksempelet på det er hvordan Monsens uttalelse om at barn av lesbiske mødre vil starte livet med et handikap, som plutselig på magisk vis har blitt til at Monsen har sagt at lesbiske mødre får handikappede (les: funksjonshemmede barn). En grov feilsitering som blir gjentatt igjen og igjen, og som blir “sannere” for hver gjentakelse. Ja, Nina Karin Monsen er et rasshøl, ingen tvil. Men de siste dagene har vi fått hilse på noen andre, like store rasshøl, som Kim Friele og Guro Sibeko. Disse to rasshølene har vært talspersoner for en frigjøringsbevegelse, men har nå tatt plassen som den intolerante undertrykker som vil holde De Andre nede. De kunne vist seg som de bedre kvinner, og frydet seg over at Monsens Fritt Ord-pris betyr at det er henne og hennes meningsfeller som nå er den kuede minoritet, de som ikke har noen innflytelse. Det har de valgt å ikke gjøre, i stedet velger de å ta den mektiges skitne plass.
Dette har vi sett før. Når den politiske korrekthet er etablert har ikke tvangen kommet langt etter. Den ene diskrimineringsloven etter den andre har materialisert seg, de “svake gruppene” er fortsatt “de svake gruppene” selv om de har Norges sterkeste lobbyer og deres lydige politikerkveg bak seg. Den svake har blitt den sterke, uangripelige, som skal spesialbehandles og tildeles rettigheter som ikke er noen annen “gruppe” forunt. De er sterke og har makten, men fortsatt er de i den offentlige debatten “de svake”. I Storbritannia har det nå vist seg at “de svake” nå har begynt å nekte “de sterke” innreise, selv om de ikke har begått så mye som en eneste forbrytelse mot noen som helst på britisk jord. Savage og Phelps er nektet innreise på grunn av deres meninger, meninger som hører hjemme i samme slekt som Nina Karin Monsens.
Hva vil så bli fortsetten på denne skitne affæren? Vil “de svake” fortsette sin maktbruk videre og innskrenke friheten til “de sterke” enda mer? Trenden er i alle fall at ytringsfriheten innskrenkes mer og mer. Vi har nylig sett stygge ytterligere ytringsfrihetsbegrensende lovforslag som hadde overraskende stor støtte bak seg. Den zeitgeisten vi nå opplever gjør det klart og tydelig at det i løpet av få år vil være kriminelt å si slike ting som Monsen har gjort i debatten om ekteskapsloven. Da vil “de svake” sette “de sterke” i fengsel for sine ytringer. Hva blir det neste skrittet etter det? Er det virkelig nødvendig å sitere pastor Martin Niemöller?
>Nina Karin Monsen er et rasshøl
>Enkelt og greit. Hun er et veldig kjipt menneske, som har et menneskesyn som hører hjemme i en helt annen tidsalder. Hun vil regulere livene til andre mennesker basert på hennes egne subjektive syn på verdispørsmål, uten tanke for at hennes subjektive verdisyn er nøyaktig like verdiløst for andre som deres er for henne. Og i prosessen presterer hun å skrive ting om andre mennesker som er virkelig stygge og nærmest kan oppfattes som ondskapsfulle.
Nettopp derfor fortjener Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen. Det er akkurat sånne folk denne prisen er til for, de som våger å bryte helt med det politisk korrekte og utbasunere sitt kjetteri i den offentlige debatt. Jeg forakter det du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det. Og jeg vil mer enn gjerne gi deg en pris for at du har guts nok til å vise fram uhumskhetene dine på torget. Nina Karin Monsens idéer hører hjemme på idéenes markedsplass, der de kan beseires med ord og argumenter i stedet for vold og tvang.
>Partileder Ghufoor Butt vil forby homofil praksis…
>… vil fjerne det vi har av ytringsfrihet, mener USA sto bak 911, at det ikke var noen jøder i tvillingtårnene da de falt og at Bin Laden ikke eksisterer eller bor i USA, er mot hva det jødiske folk gjør mot palestinerne . Samtidig forstår han ikke hvorfor noen nordmenn føler seg truet av islam. Kanskje islamisten er svaret på sin egen undring?
